21 097 meter – 2 timer og 34 sekunder

Jeg er utrolig fornøyd med dagens innsats på dagens halvmaraton i Oslo! Det hadde selvfølgelig vært gøy å greie det på under to timer, men for å være helt ærlig: de 34 sekundene jeg kom over driter jeg i! Jeg er stolt av meg selv, og mesteparten av løpet ble en fin opplevelse. Jeg løp med pulsklokke og tikket inn hver kilometer. På den måten viste klokka aldri mer enn 5-6 minutter, så da slapp jeg å tenke på hvor lenge jeg hadde løpt og hvor lang det var igjen. I tillegg hadde jeg en viss kontroll på farta, og det er jo alltid greit…

 

Den første kilometeren var en tålmodighetsprøve, det var som et 17, maitog som gikk i sneglefart. Men etterhvert som plassen ble bedre gikk det litt fortere og jeg fant etter hvert mitt eget tempo. Jeg hadde iPoden med meg, men jeg brydde meg ikke om å skru den på. Det er kanskje stygt av meg å si, men jeg henter veldig mye motivasjon i å se andre slite. Når jeg hører folk pese som en stranda hval etter 4 km, og ser at mange går etter 6, mens jeg selv føler meg som en liten fe som svever på en sky… Da går det veldig greit for min del! Den verste delen var mellom 10 og 15 km ca. Der var løypa grusomt kjedelig, jeg begynte å få litt vondt i kneet, jeg kjente at musklene begynte å bli litt småstive og jeg måtte på do. Men så kom det en drikkestasjon med toaletter, så da tok jeg en kjapp tur innom, forsynte meg med litt sportsdrikke og vann og da fikk jeg litt futt i kroppen igjen. På nest siste drikkestasjon serverte de cola, så jeg drakk en halv kopp med det og det funka greit for å si det sånn. De siste 5 km var en lek! De siste 3 løp jeg på en endorfinrus fra en annen verden, det var bare å plukke løper etter løper og jeg tror ikke jeg ble passert av en kjeft den siste biten inn til mål. Da skrudde jeg på iPod’en for å slippe å høre min egen tunge pust, og det fungerte veldig veldig bra!

Målet om å løpe hele veien bortsett fra ved drikkestasjonene var ikke noe problem. Jeg er veldig fornøyd med at løpeteknikken satt bra hele veien, og at jeg ikke måtte lunte avgårde som en 80-åring med kols og dobbel hofteprotese noe sted. Jeg brukte jo bare nesten dobbelt så lang tid som lillebror på samme distanse (han har løpt på 1:04:06…), hadde jeg brukt mer enn dobbelt så lang tid hadde det vært et nederlag av dimensjoner!

 

Jeg vil vel kanskje ikke påstå at jeg er en vinner med en noen-og-tusende plass. Men personlig rekord ble det jo uansett! Og ja, jeg kommer nok til å sove veldig godt i natt!
Advertisements

7 thoughts on “21 097 meter – 2 timer og 34 sekunder

  1. Gratulerer! Jeg kommer nok aldri til å løpe så langt – det har jeg ikke ork og løpeglede til. Det ville vært på ren trass, og det er litt feil 😉

    Uansett: Bra gjennomført!

    • Vi får se! Jeg håper jeg kan konkurrere i Bodyfitness både vår og høst neste år, så da spørs det om det er litt lite å løpe på… Men jeg kommer nok til å gjøre det igjen ja!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s