Sport og følelser…

Noen ganger overrasker det meg hvor mye noe man egentlig ikke har peiling på kan engasjere… I dag tok jeg med meg mine to søte søsken på hockeykamp mellom Rosenborg og Manglerud Star. Og herreguuud så spennende det ble etter hvert! RIHK ledet 2-0 etter første periode, MS tok revansj i andre periode og da var stillinga 2-2, og i tredje og siste periode ble det 3-3 etter først scoring av MS og til slutt av RIHK (hvis jeg ikke husker helt feil).

Helt til slutt i siste periode var det krig foran målet til MS men pucken ville ikke inn i målet, og siden en hockeykamp ikke kan ende uavgjort var det duket for spillforlengelse og sudden death. Da det enda etter 5 minutter ekstra spilletid var uavgjort ble det straffekonk. I hockey er det best av 3, før det går over til individuelle straffer. Etter de 3 første rundene var stillingen 3-3 på straffe, og jeg tror det ble til sammen 4 runder med individuelle straffer før det endelig ble seier til Rosenborg. Det var så sinnssykt spennende, jeg tror jeg sto greit i hockeystilling selv faktisk. Makan!

Ganske morsomt å oppdage hvordan mitt eget engasjement steg utover i kampen, til tross for at den eneste regelen jeg skjønner bortsett fra at pucken i mål = scoring er at det tydeligvis ikke er noen regler… Hvem hadde trodd at sport, og ishockey av alle ting (!), skulle sette i gang sånne følelser?

            

Med fare for at jeg kommer til å være blodfan på slutten av sesongen… Heia RIHK!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s