What a feeling…

Shit-shit-shit! For en start det ble på uka… Jeg har stort sett trent bein fredag ettermiddag. Sist gang var fredag ettermiddag for TOOGENHALVUKE siden. Sykt lenge. Derfor var det bare å hive seg ut i det i dag. Før jobb.

Bilde fra økt tidligere i høst

Beintrening mandag morgen, etter å ha vært på fest hele natta. Den festen var riktignok bare en drøm, men det tok på likevel! I tillegg løp jeg intervaller i går, og det kjentes faktisk litt… Og tror dere den beinøkta gikk som en drøm eller? Neeei da, ikke var den så veldig til fest heller. Det var bare insanepaininthebrain tungt, og det svimla for meg flere ganger. Måtte gå ned en del på vektene på samtlige øvelser, så jo da, jeg tror nok at reduksjonen av rumpe- og hoftemål rett og slett er muskelsvinn… Jeg husker enda hvor vondt det gjorde den første gangen jeg trente knebøy etter kyssesyken. SÅ ille var det ikke i dag, men jeg har faktisk ikke vært syk så lenge siden jeg hadde den, og det er ganske nøyaktig 9 år siden nå… Satse på det blir minst like lenge til neste gang jeg blir langvarig syk igjen!

 

Men, som alltid gjelder det å trekke fram det positive, og det er jo selvfølgelig bra å få en liten påminnelse om hvordan det er å bli sliten på den måten! Man blir liksom så vant til det, så de gangene her minner meg litt på hvordan det er å være ny, eller trene på en ny måte som man ofte gjør de første gangene på treningssenter, eller med en Personlig Trener. Det har en verdi å være syk!

Men kondisøkta i går ble egentlig ganske bra. Først var jeg ikke sånn supermotivert, for jeg ville ikke løpe kortintervaller for da må jeg spinge så fort, og jeg ville ikke løpe lange intervaller for da må jeg jo ha høy puls så lenge… Motivasjonen økte betraktelig da jeg kom på at jeg kunne jo bare løpe pyramideintervaller:) Kan ikke huske sist jeg gjorde det, da fikk jeg noen korte og noen lange, og etter å ha vært «på toppen» så blir de jo arbeidsperiodene bare kortere og kortere! Jeg kjente at det var lenge siden sist jeg hadde hatt høy puls, men det var bare deilig. Bena var friske og fine hele veien, og jeg hadde god kontroll på intensiteten. Bare se her:
2-3-4-5-4-3-2 minutter med 1 minutt pause mellom.

Kort oppsummert – FANTASTISK å være tilbake på trening, og kjempegodt å kjenne at en uke med sykdom ikke gjorde all verdens skade. Bortsett fra på setemuskulaturen da. Æsj.

Nå er det bare å komme seg i seng og legge seg til lading for i morra. En ganske ordinær arbeidsdag på ELIXIA først med noen PT-timer, ledermøte og en PT-gruppetime, og så skal jeg jobbe litt for PF med demo på Rema1000 på Bromstad. Så da er det bare å ta turen innom der for en liten smaksprøve i morgen ettermiddag;) See you there!

1 tanke på “What a feeling…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s