Når det inni og det utenpå ikke går som hånd i hanske…

Akkurat nå er det mye rart som tenkes oppi hodet mitt… Som de fleste antakelig har fått med seg (og om ikke, så får du det med deg nå!) skal jeg konkurrere i Bodyfitness til våren. Dette er fortsatt noe jeg gleder meg til, men nå har jeg kommet til et punkt hvor jeg føler at jeg er litt sånn i ingenmannsland.

Det hele startet jo med at jeg skulle gå på diett og trene litt mer styrke og bare se hvordan jeg kunne klare å få kroppen min til å se ut før jul, bare for å ha et mål etter at jeg la på meg litt i vår. Nå er jeg omtrent der som jeg så for meg at ville være fint og komme – jeg har vel helt ærlig passert den grensen og er på vei bort fra der jeg ville vært kjempefornøyd. Så nå har jeg vært der da, uten å egentlig ha opplevelsen av det. Å være fornøyd altså.

Jeg driver jo fortsatt å veier og måler, og de som leste fredagens innlegg fikk vel med seg at jeg ikke var helt fornøyd med det resultatet… Var jo mye vann da, og når det plutselig bestemte seg for å slippe så forsvant det noen kilo.Litt for mange til hva hodet mitt klarer å følge med på akkurat nå i alle fall. Jeg har ikke vært så lett uten at det var sykdom med i bildet på 10 år. Det er helt merkelig. Jeg føler meg som en liten jente, bortsett fra når jeg ser meg selv uten klær og føler meg som… Jeg vet ikke.

Du kan gjerne lese hva Anneli (som konkurrerte i høst) har skrevet her! Well hello there..! Treffer på en prikk, selv om jeg prøver å være litt reflektert rundt hele greia… Jeg bare kjenner at det er veldig utfordrende å ha et normalt forhold til det opplegget her – for det er jo ikke normalt! Ikke i det hele tatt! Samtidig er det ganske gøy. Og litt skremmende.

Jeg føler liksom ikke at jeg er i min egen kropp akkurat nå, og det er ganske rart. Jeg føler jo jeg har jobbet ganske hardt for å komme dit jeg er nå, og så har ikke den egentlige jobben starta en gang. Æh! Heldigvis skal jeg få tatt en ny formsjekk i morgen, har jo ikke vært på det siden før jeg ble syk, så da håper jeg det kanskje faller på plass noen nye brikker?

Det er ganske mye å tenke på akkurat nå, og like mye å gjøre så derfor blir bloggen littegranne nedprioritert denne uka. Måtte bare lufte noen tanker, og selv om jeg kanskje høres litt frustrert ut og er litt sliten akkurat nå så har jeg det bra:) Helgen i Oslo var fin og jeg skal legge ut litt mer om det. Snart… Jeg hadde det i alle fall superkjempekoselig sammen med fantastiske Anette som jeg bodde hos, og timene på Convention fløy av gårde. Jeg gleder meg også veldig til bursdag på lørdag (jeg tror faktisk jeg skal ha bursdag i to dager i stedet for bare en) og jeg skal spise god middag og kake med VERDENS BESTE SAMVITTIGHET!

Kommer plutselig tilbake! ♥

12 tanker på “Når det inni og det utenpå ikke går som hånd i hanske…

  1. Stå på Kristine! Ser jo at du ha jort ein knalljobb så langt 🙂 tenker d føles litt bedre når du får feedback på formsjekken 🙂

  2. Veldig bra skrevet, jeg skjønner godt hva du mener. Tenk hvordan det blir til våren, grugleder meg til den tiden der.. Puh, dette blir hardt, men man kan da ikke gå gjennom livet uten noen utfordringer, kan man vel?
    Ønsker deg en fin onsdagskveld! 🙂

    • Får håpe hodet utvikler seg litt til da… Men det er spennende ja! Og utfordringer er vel det som får oss videre her i livet? Så det er vel bare å fortsette på ferden, hehe:)

  3. Du vet du hva, jeg synes det er ‘fint’ du tør å kjenne på de følelsene, og prøve å sette ord på dem, -For det ER en del av denne ‘pakka’, en del av gamet.. Jeg tror det er sunt at du reflekterer litt rundt dette, selv om du kanskje ikke finner frem til noe fornuftig med det samme, men det er uansett bedre enn å bare seile igjennom og late som det hele er så fantastisk lekende lett, og flott hele tiden! For det er det ikke.. Og nei, det er ikke så jævla normalt, unnskyld uttrykket, denne sporten vi driver med. Det er faktisk ganske unormalt.. 🙂 Men som du sier, likevel, så er det litt gøy..! Og det er spennende å se hva man faktisk KAN med kroppen sin. Så jeg synes du skal fortsette, men hold fast i tanken om hvem Kristine ‘egentlig’ er, sånn utenom diett og en skrapet kropp.. 🙂

    Du er flink! -Stå på. gleder meg masse til å se deg på scenen 🙂

  4. Opp og ned – livet er vel egentlig en eneste lang berg og dalbane.
    Jeg er ikke helt fan av fitness-sporten, men det er jomin mening og en hvers valg. Det jeg derimot er utrolig fan av er måten du går inn for noe på, du står på og tør å prøve noe utenom det vanlige. Litt motgang og bølgedaler må man regne med, som med så mye annet. Likevel har jeg trua på deg, enten at du klarer å fullføre og gjennomføre dette, eller at du finner ut at det ikke var noe for deg. Jeg er sikker på at du klarer å ta det riktige valget for deg uansett.
    Du har den effekten på meg at hvis du gir meg en utfordring, eller ber meg gi det lille ekstra, så må jeg bare gjøre det. Og når du har den effekten på meg, da tør jeg vedde på at du har den samme effekten på deg selv også.
    uansett Kristine; Stå på videre! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s