Og takk og lov for det! Litt ekstra motivasjon på kjøpet nå, så blir vel dette bra. I går var en veldig rar dag… Det var som å befinne seg i et slags vakuum mellom det vanlige livet og fitnesslivet. Men når jeg tenker meg om, så er det jo fitnesslivet som har blitt det vanlige livet. Jeg gleder meg til å konkurrere igjen (med mindre kakene gjør det umulig å komme i form tidsnok 😛 ), men jeg gleder meg også til å ikke ha det så travelt med å forbedre meg rett etterpå sånn at jeg forhåpentligvis klarer å finne den gyldne balansen jeg har en visjon om.
Nå som jeg ikke følger noe fast program, prøver jeg å plassere øktene litt i forhold til diettsyklusen. Siden jeg har fikset sykkelen min vet jeg at jeg kommer til å sykle mer til og fra jobb, og da må jeg legge inn noen morgenturer i tillegg. Grunnen til at sykkelen har fått stå ubrukelig er nemlig fordi da har jeg vært nødt til å gå! Men nå er det jo meldt så fint vær hele uka, så da kan det jo bare være koselig å komme seg ut på morgenkvisten.
Kort arbeidsdag i dag med en gruppetime og en PT-kunde, så da blir det en økt på mølla rett etter det. Jeg skal løpe intervaller så lenge jeg svetter tenkte jeg! Like før den produksjonen uteblir merker jeg, men det er jo under 7 uker igjen så det er vel som forventet… 6 uker og noen dager. Det går så sykt fort det!
Litt for fort… Jeg kommer aldri til å rekke og komme i form. Æsj.
Det rekk du!!:)
Ja må jo nesten bare.. 🙂
Selvsagt kommer du i form! Stå på, jeg har ikke tenkt å komme til Olavshallen for å se en kvapsete Kristine 😉 Dette går brillefint!