Fitness : Skyggesiden

Alt for mange tanker som bare MÅ ut. Ikke alt som er spesielt hyggelig lesning kanskje, men du må jo ikke lese alt om du ikke vil;) Jeg vet at mange lurer på mye, men ikke tørr og spørre meg direkte. Kanskje kommer det noen svar her også…

Våren 2011. Jeg er på en slags utplassering. 10 dager borte fra mitt eget liv. Først det søte hotelliv på Radisson i Trysil under Snowboard-NM, og deretter rett på militærøvelse. Ingen trening og dårlig mat, ikke noe som gjenspeiler min hverdag. Jeg går opp overraskende mye i løpet av disse dagene, men tenker at det forsvinner av srg selv, sånn som dt alltid gjør. Denne gangen gjorde det ikke det…

Jeg skjønner at jeg må gjøre noe, og begynner å trene styrke mer systematisk,  samtidig som jeg fokuserer litt mer på kostholdet. Det blir sommer, jeg er ikke sånn superstrikt, og det skjer ikke så veldig mye med vekta så vidt jeg husker. Men det skjer noe med kroppen! Jeg digger å trene, bygger muskler, blir sterkere, og oppfordres til å prøve meg på Bodyfitness.

Først ler jeg rått, og vet liksom at jeg aldri vil fikse noen diett. Men plutselig har jeg vært på formsjekk, fått ny diett og treningsplan, og er i gang med det som blir oppkjøringen mot min første konkurranse. Overraskende for meg – og alle rundt meg:)

Det er gøy på trening. Jeg spiser god mat, har masse energi og nyter fremgangen både utseende- og styrkemessig. Jeg har noen spisedager innimellom hvor jeg spiser meg ganske mett, en gang faktisk så mett at jeg måtte legge meg nedpå og sove litt. Fet tapas ble litt mye selv for meg:) I november blir jeg slått ut av sykdom i litt over en uke for første gang på det jeg kan huske, men passer på kaloriene og kommer meg gjennom det.

Litt svakere og tynnere, faktisk så tynn som jeg ikke har vært på nesten 10 år. Alt inni kroppen min knaser, og jeg føler meg som en sprø kjeks. Dette blir en veldig spesiell og følelsesmessig periode, for i en sånn form har jeg aldri vært. Heldigvis får jeg pause fra dietten et par uker i julen. Jeg får lagt på meg litt, men det gjør ikke så mye. Kjeksfølelsen forsvinner, og målet kommer nærmere og nærmere for hver dag.

Det jeg har lagt på meg forsvinner «over natten» etter noen uker, og det ender mef at min første konkurranse kommer to uker tidligere enn hva jeg først hadde planlagt. Det går ganske bra. De to neste konkurransene går også bra, og jeg er kjempestolt over debuten min.

Men allerede etter første konkurranse vet jeg hva jeg vil forbedre til høsten. Jeg spiser masse og trener tungt. Det er hardt til kroppen, jeg har vondt i ledd pga vann og vektøkning, men det bryr jeg meg ikke så mye om. Jeg legger på meg mer enn det dom var intensjonen, men føler meg klar for ny diett mye tidligere enn planlagt og kjører på. Jeg trener som en gal, men det går tregt. Veeeldig tregt.

3 mnd før konkurranse er jeg i tvil om jeg kommer til å komme i mål denne gangen. Dietten er hardere enn jeg noen gang har drømt om, men det er helt greit. Jeg tenker at læringsutbyttet er så stort at det er verdt det uansett. Jeg er en maskin – en robot – kall det hva du vil. Umenneskelig. Jeg er umenneskelig… Men jer har ikke mistet alle menneskelige trekk. Jeg går på de berømte smellene med havregrøt, rosiner og gulrøtter. Til tross for dette kaster jeg aldri opp, hopper ikke over neste måltid eller kompenserer med ekstra trening. Aldri.

Jeg kommer likevel i mål, og jeg vinner på hjemmebane. Hvem skulle trodd… Bare en uke tidligere var jeg fortsatt i tvil. Jeg skulle bare ha det gøy, og det hadde jeg! Proud as hell!!! Jeg klarte å forbedre det jeg ville, så da fikk det bare være at det gikk litt tungt:)

wpid-DSC_0669.jpg

En uke etter er det NM. Det går ikke like bra, men jeg er stolt av å komme til finalen og er kjempefornøyd! Kroppen har det ikke like bra, og skjønner at jeg kanskje gikk litt for langt. Jeg har bestemt meg for å ikke veie meg eller telle en eneste kalori. Jeg er motivert for trening, og selv om jeg ikke responderer på noe på lang tid er fortsatt treningsgleden der. Det er digg!

Alt gikk egentlig veldig bra, helt til jeg begynte å leke litt med tanken om å stille til våren igjen. Det hadde jeg jo lovet meg selv at jeg ikke skulle, så da ble det akkurat som om jeg måtte passe på at jeg fikk i meg nok næring til at jeg la på meg så mye at det ville bli litt for travelt. Og med dette kom de virkelig gode treningsøktene tilbake. Der du faktisk klarer å presse ut alt. Det var godt over et år siden sist.

Først i ettertid har jeg skjønt hvor langt jeg tøyde strikken. Jeg skjønner hvor mye jeg mistet av meg selv. Det har vært så ekstremt at jeg faktisk mistet følelser, som jeg ikke visste at var mulig… Og er ikke følelsene en ganske stor del av deg? Hvor mye av seg selv er det mulig å miste? Det er godt at de kommer tilbake, men det gjør meg også veldig betenkt. Jeg er ekstremt glad for at jeg lar denne sesongen gå uten meg på scenen. Jeg skal trene bra i et halvt år til, og jeg vet at jeg kan få til mye bra på den tiden. Forhåpentligvis er hodet mitt også med.

Du lurer sikkert på hvorfor jeg gjør dette. For meg er dette målet noe som har en enorm drivkraft. Konkurransen blir bare en arena for vise fram det jeg har oppnådd med treningen. For gleden av å kjenne hva gode prioriteringer i forhold til kosthold og hvile kan gjøre sammen med treningen er for meg veldig spennende og meningsfylt. Jeg tåler å være litt sliten innimellom. At det er litt mer av meg nå er jo bare bra – for nå er det jo en meg som jeg liker!

Fitnessporten har eksplodert i Norge det siste året. Plutselig skal «alle» stille. Alle skal spise sunt og trene som toppidrettsutøvere, samtidig som man jobber og har et sosialt liv i tillegg. En fitnesskropp er plutselig idealkroppen alke skal ha. Men vet dere hva? Hvis jeg skulle gått rundt som et muskeltrekt skjelett året rundt hadde jeg hatt det grusomt! Det er vondt å sitte, vondt og ligge, det er til og med vondt å stå fordi det ikke er noe fett under beina. Hvor er livskvaliteten i det? Nå smiler jeg utenpå igjen, og ikke bare inni meg. Jeg LEVER, og det er pokker ta meg bra deilig!!

Nå nylig fikk jeg høre noe som ga meg frysninger langt inn i margen. Akkurat nå er det et langt stykke. Jeg får høre at flere jenter på diett har pleid å møtes for først å overspise, og deretter kaste opp. De setter på vekkeklokka for at spisedagen skal vare lengst mulig, og spiser mest mulig av alt mulig. Hva faen er det som skjer? Hva er det dette handler om? Det er da vel ingen som får fremgang på trening ved å holde på sånn? Hva skjedde med trening, et sunt kosthold og den gleden man kan få ut av det? Handler dette bare om utseende og det å være tynn?

Dette er ikke en sport for alle. Den skal utøves med respekt for menneskekroppen og ikke minst med respekt for deg selv. Du må ikke gå på en konkurransediett for å se bra ut. Klarer du ikke å gå gjennom dette uten å være komplett idiot på spisedager så la det heller vær. Du har en kropp. Det er din helse. Mitt råd er å ta best mulig vare på begge deler.

Måler mitt er å stå på scenen igjen allerede i høst, men ikke for en hver pris. Det er en grunn til at en som løper 10 000m gjør flere konkurranser på en sesong enn en maratonløper. Re-sti-tu-sjon.

Kroppen skal være klar og respondere på dietten. Hodet skal være 110% med. Jeg håper det går, men det vil tiden vise når den er inne.

Takk for at du leste dette. Gi meg gjerne tilbakemeldinger. Vil du ikke legge igjen en kommentar kan du gjerne sende meg en mail på kristine.nordstad.moen@gmail.com

33 tanker på “Fitness : Skyggesiden

  1. Dette er en av grunnene til at jeg er oppriktig STOLT av å ha deg som coach. Ærligheten din. Åpenheten. Det at du ikke glamouriserer sporten – at du sier ting slik som de er. Dette innlegget var bare .. takk, Kristine. Takk ❤ Du er gull!

  2. Kristine! Kjempebra skrevet. Syns det er utrolig bra av deg å skrive dette, ikke mins bra at du deler det. Du klarer akkurat det du bestemmer deg for, men viktig at du har med helsa. Blir spennende å se hvordan det blir til høsten 😀

  3. Utrolig godt skrevet og jeg tror du når fram til mange med dette fine inlegget Kristine. Godt nytt år til deg og lykke til videre med trening og jobb :)))

  4. Fantastisk bra skrevet!! Burde komme på «trykk» andre plasser, enn kun her på bloggen din. Du inspirerer med alt du skriver/gjør. Lykke til videre!!!

  5. Likte innlegget kjempegodt! Føler meg selv litt i den bobla med å hige etter lav fettprosent, spise sunt og trene mye, og merker nå det går mye utover det sosiale :-/ Fint du deler slike erfaringer, syns det er bra å lese for å se flere sider av fitnesslivet 🙂

  6. Utrolig bra skrevet! J
    eg kjender meg veldig godt igjen i det du skriver og det er så viktig å vise andre litt av baksidene i sporten. Veldig mange får fremstilt det kun positivt og at man lever på en rosa sky, men det er virkeligheten og da er ikke alt som man ønsker!

    Gleder meg til å følge deg fremover, ikke bare i konkurranse men i livet 😀

    Klem

  7. Godt noen tar seg tid og mot til å skrive disse innleggene! Fitness blant dagens unge, unge, unge er blitt helt vilt. «Alle» skal jo stille (eller leve som om de skal).
    Veldig bra skrevet, er vel det jeg vil frem til.

  8. Bruker aldri å kommenter på blogger, men dette innlegget fortjener oppmerksomhet.
    Utrolig bra skrevet 🙂 Er mange som kunne ha lært av deg!

  9. flott av dæ og dele dette mowmow 🙂 skulle vært utgitt i et magasin for utøvere eller treningsintreserte dette, du er en svært klok og reflektert dame som det kommer til å gå kjæmpe bra med uansett fitness eller ikke. lykke til 🙂

  10. VELDIG bra innlegg. Har ikke helt sansen for at fitness-livsstilen blir holdt frem som drømmelivet. Mange som har godt å se den tøffe siden og!
    Stå på Kristine

  11. Dette er det beste innlegget jeg har lest på lenge! Takk for st du deler tankene dine, det vil hjelpe mange av de der ute. Stå på!

  12. Bra skrevet Kristine, kjenner meg igjen i mye av dette.. på diett lærer man virkelig om seg selv og må ofre mye..så er spørsmålet om det er verdt det.. Stå på og kos deg..flott fysikk har du og velfortjent seier i Norway Open.. Jeanette

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s