FAR out of my comfortzone…

…eller var det nå egentlig det?

I dag har jeg løpt Tordenskioldløpet. I år, som i 2012 og 2010, løp jeg 5 km. Og aldri har jeg vel vært mindre klar for å løpe et løp enn hva jeg var i dag. Jeg har sikkert ikke løpt sammenhengende mer enn 100 meter i slengen på flere uker, og da mer fordi jeg har hatt det travelt enn å dra noen treningseffekt ut av det. Så når jeg først skulle løpe – hvorfor ikke gjøre det med startnummer på brystet.

Noen sier at jeg er tøff – jeg liker å kalle det ren og skjær galskap. Men jeg tror at jo oftere og lengre man trår ut av sin egen komfortsone, jo større blir den, og jo større og tøffere utfordringer skal til for at du forlater den. Sett i perspektiv blir ikke utfordringer som har vært enorme tidligere like store lenger – og til slutt tenker man ikke over dem lenger. Dette er noe jeg konsekvent har gjort på diett tidligere, for eksempel HER, og nå skjer det jammen meg igjen… Det gir jo en ganske bra mestringsfølelse, og man lever en stund på det. Jeg gjør i alle fall det!

tordenskiold3Det er ikke det at 5 km er så veldig langt. Det er heller ikke det at løypa er spesielt krevende. Det er ikke det at jeg ikke kan løpe. Det er bare det at når jeg ikke har løpt på noen uker, ligger i et energiunderskudd, er litt støl etter markløft på søndag, veier myyye mer enn da jeg løp i fjor… Ja, da er det ganske mange parametre som gjør dette til en litt mer ubehagelig opplevelse enn om jeg hadde fortsatt trenden med å løpe intervall 3 dager i uka og var lett som en fjær. Men jeg løp. Hele veien. Til og med da jeg på toppen av den siste bakken holdt på å sprekke som samtlige veiprosjekter her til lands, stoppet jeg ikke. Jeg tok til og med et spurtoppgjør på slutten (SOM JEG VANT), enda jeg da nærmet meg en halvtime med en puls på 90-95% av maks.

Og om jeg er fornøyd? JA! Jeg er kjempefornøyd. Det gikk SÅ mye bedre enn forventet, eller skal jeg si fryktet..? Lillebror ringte meg og sa han skulle se på, og han og Mor sto og heiet på meg flere steder. Det skulle vel bare mangle at han syklet seg en tur til Lade, etter at jeg har reist etter han i hele Europa (England, Irland, Portugal, Spania…) for å se han løpe:) Heldig er jeg, som har så fin en lillebror. Han er nok også den viktigste støttespilleren jeg har hatt i konkurranseperioden, som skjønner hva det vil si å ofre enkelte ting for å lykkes. Ikke at vi har valgt samme idrett altså – snarere tvert i mot! Sondre har løpt dobbel distanse på kortere tid, han… Dagens Næringsliv lagde faktisk en sak om oss på grunn av nettopp det for et års tid siden, og den kan du lese her.

tordenskiold1 tordenskiold2

Da vil jeg bare ønske en GOD NATT til alle, og nå gleder jeg meg bare helt sykt mye til å sove… Ble litt sliten i dag, jeg:) I morgen venter en ny styrkeøkt på overkroppen, jeg tror de beina kan få en dag pause nå…

 

Reklamer

2 thoughts on “FAR out of my comfortzone…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s