Den indre stemmen – It’s all in your head!

God kveld! Noen minutter til jeg burde vært i seng, men jeg må bare skrible litt før jeg legger meg:) Det er jo så lyst ute nå, så det føles jo bare helt feil å skulle krype under dyna allerede nå… I morgen har jeg styrketreningsfri og starter sent på jobb, så jeg kan sove litt lenger enn jeg vanligvis pleier. Jeg har likevel tanker om en litt lengre tur fra morgenen av, så jeg skal prøve å fatte meg i korthet. Selv om jeg sikkert kunne sittet oppe hele natten og skrevet om dette…

I kveld har jeg vært med på et infomøte om fitness i regi av Kaliber. Jeg var der for å kunne svare på eventuelle spørsmål helt til slutt, men hadde også ganske stort personlig utbytte av gjesteforedraget av Christian Banken som handlet om den mentale biten i forhold til det å lykkes. Om det å ha tro på seg selv, se seg selv som en vinner, gå utenfor komfortsonen, være innstilt på å gjøre den jobben som kreves og ikke minst det å gjennomføre.

For jeg er ikke noen typisk vinnertype. Jeg har egentlig aldri vært flinkest i noen ting. Det var ingen som skjønte hvorfor jeg kom inn på befalsskolen i en klasse som hadde elevplasser til 10 av 180 søkere, jeg som ikke eide konkurranseinstinkt.

Men nå sitter jeg her, inne i min tredje konkurransediett. Og som jeg sa i sist innlegg eller når det var – jeg skulle aldri gå på noen som helst form for diett. Jeg valgte en av de mest ekstreme; en konkurransediett for å stile i bodyfitness. Og med den ekstreme dietten, så har jeg gjort ganske mange andre utenkelige ting. For å utfordre meg selv, trå utenfor den jævla komfortsonen, og rett og slett utsette meg for enda litt mer ubehagelige ting, sånn at de dagligdagse ubehagelighetene plutselig ble relativt behagelige.

Jeg har for eksempel aldri likt romaskin. Jeg har egentlig hatet litt. Jeg har aldri likt å trene med blodsmak i munnen heller. Så hva gjorde jeg når jeg skulle booste fettforbrenningen litt på den første dietten? Jo da. Jeg kjørte gerilja cardio og SFP på – nettopp – romaskin. Jeg, som ikke før det siste halve året har løpt med noe som helst stigning på mølla, meldte meg på (og fullførte) et motbakkeløp, hvor jeg sto på startstreken sammen med bl.a. Eldar Rønning. Og ikke nok med det. Selv om det var i slutten av mai snødde det en time før starten gikk, jeg hadde så mye vann i kroppen at jeg hadde fysisk vondt, jeg hadde mest lyst til å grine lenge før jeg var halvveis… Men jeg fullførte.

Og hvor vil jeg hen med dette? Jo da. Å løpe intervaller nå er som en lek i forhold, selv om det er 100 år siden sist og jeg føler at jeg er døden nær. Og INGEN motbakker fremstår som bratte lenger. Alt jeg sier til meg selv at «Nei, deeet gidder ikke jeg!», tar jeg meg selv i å gjøre neste dag. Jeg som «ikke har klart å motivere meg til å ta mer enn 3 sett på en styrkeøvelse» tar meg plutselig i å ta både 2 og 3 ekstra sett. Gjerne med enda litt tyngre vekter.

Jeg tror at for hver eneste gang du trår utenfor komfortsonen din, så blir den bittelitt større. Og jo lenger vekk fra den du beveger deg, jo raskere vokser den. Etter hvert skal det da med andre ord ekstremt mye til for at ytre faktorer klarer å få deg ut av den… Og når du har gjort dette nok ganger, så tror jeg at underbevisstheten din er så sterk, at den er i stand til å overbevise deg om at du klarer alt. Til og med de gangene jeg tviler på meg selv, så er den indre stemmen der og forteller meg at jeg KAN – jeg VIL – og jeg SKAL!

Og ja da. Jeg sitter her, snart bare 16 uker unna konkurranse (*gulp*), alt for «tjukk» og har det alt for travelt. Men jeg har fortsatt troen på meg selv. Jeg vet at jeg kan være ekstrem. Jeg vet at det går. Jeg har en seier jeg er veldig stolt av. Jeg føler ikke at jeg trenger å bevise noe som helst, hverken for meg selv eller for noen andre. Jeg vil bare konkurrere igjen jeg, fordi det er så gøy. Fordi veien mot målet er en ubeskrivelig opplevelse som jeg gleder meg sinnssykt mye til å gjennomgå nok en gang. Jeg SKAL fordi jeg VIL, og jeg vet at jeg KAN. WISH ME LUCK!

 

GOD NATT!

 

4 tanker på “Den indre stemmen – It’s all in your head!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s