To fitness, or not to fitness

Hei alle sammen:) Nå er det ganske lenge siden jeg postet et innlegg i den litt mer poersonlige kategorien… Konsekvensen av det blir jo selvfølgelig en veldig lang oppsummering – velg selv om du vil lese, eller bare vente på de mer hverdagslige innleggene som kommer etter hvert:)

IMG_9313Det er ikke akkurat noen hemmelighet (og har heller aldri vært det), men jeg har jo, som sikker mange sikkert har skjønt av seg selv, bestemt meg for å ikke konkurrere denne våren. Eller dette året. Kanskje neste år? Kanskje om to år? Kanskje aldri? Jeg vet ikke. Og jeg vil ikke vite det heller. Ikke akkurat nå.

Jeg startet aldri på diett. Eller det vil si, jeg fikk en diett, men jeg skjønte fort nok at jeg ikke var, og selvfølgelig fortsatt ikke er, «frisk» nok i hodet til å gjøre dette igjen akkurat nå. Jeg kunne, og kan ikke, finne en eneste god grunn til å konkurrere igjen akkurat nå, men jeg har veldig, veldig mange grunner til å la være. Det er litt vanskelig å forklare… Jeg har ingenting å skjule, men jeg vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne hen. Jeg tror jeg kunne skrevet en bok!

Det er selvfølgelig litt mer komplekst enn som så, men på diett så er det innmari mange følelser som knyttes opp mot mat, og for meg som egentlig aldri har hatt et spesielt komplisert forhold til hverken mat eller kropp eller vekt før denne fitnessbonanzaen, er dette noe som jeg skjønner vil ta litt tid å «komme over». Det er noen dager innimellom som er – hva skal jeg si – ikke hverken vanskelige eller tøffe, men bare litt… mind-out-of-control. Noen dager føler jeg meg skikkelig dritt, andre dager føler jeg meg helt fantastisk. Men sånn har vel alle det? Og sånn tror jeg egentlig at jeg hadde det før også..? Det er bare det at jeg ikke har så god kontroll på den dårlige følelsen, og det er ikke alltid jeg husker på at det går over;)

Men stort sett, så har jeg det veldig fint. Det går bedre og bedre. Det er et ord som ligger langt frem i hodet, og det er aksept. Det å akseptere at ting er som de er. At fitnessen har gjort noe med meg, både fysisk og mentalt. På godt og vondt. Man kan ikke få alt. I alle fall ikke på en gang. Jeg kan for eksempel ikke ha både rund rumpe og smal midje. Når midja mi begynner å nærme seg smal, så er rumpa flat for lenge siden. Men hva har det å si, da? Jeg har aldri tenkt så mye på det før, og jeg mener å huske at jeg hadde det ganske bra da. En flat mage har aldri motivert meg til å trene og spise sunt. Det som gjorde at jeg for noen år siden begynte å prioritere tunge knebøy minst en gang i uka var et veldig vondt og slitent kne. Tung beintrening gjorde at jeg ikke hadde vondt, og jeg kunne kjøre snowboard. Og siden jeg ble sterkere, ble jo kjøringen mye morsommere også!

Jeg føler meg ikke spesielt hverken det ene eller det andre akkurat nå. Jeg føler meg stort sett ganske vanlig. Jeg har sluttet å veie meg, for jeg bryr meg ikke om hva jeg veier. Så lenge jeg kan løpe og det føles OK, så er det greit for meg. Jeg trener ganske likt det jeg har gjort de siste årene, men jeg har en del tanker rundt akkurat det… Basert på erfaring vet jeg at det er en viss fare for at resultatet av denne treningen blir mer muskelmasse. Og det vet jeg ærlig talt ikke om jeg har så veldig lyst på… Men samtidig så er det så utrolig gøy å trene for tiden! Og jeg kjenner at nå,  kan jeg bli skikkelig sterk, om jeg bare går inn for det! Følelsen av å klemme ut den siste ekstra repetisjonen med en vekt du egentlig ikke hadde tenkt å trene med en gang… (Mulig denne må ta litt av skylda:) Den er det ingenting som kan erstatte. Jeg er litt avhengig… Samtidig så kunne det vært gøy å løpe litt mer igjen, men jeg trenger jo ikke bestemme meg for noen ting i dag så da gjør jeg litt som jeg har lyst til! Det er selvfølgelig en sannhet med noen små modifikasjoner, for jeg er jo vant til å planlegge treningen en stund framover i forhold til jobb og andre ting, men jeg er i alle fall flinkere til å tørre å ta en dag fri hvis jeg er litt sliten, og heller trene selv om jeg har planlagt fri hvis det føles mer riktig.

Og. Så har jeg fått litt nok av det fitnesshysteriet som er nå… Det er, etter min mening, alt for feil fokus på hva fitness er og, igjen, etter min mening, bør være. Før bikinifitness ble arrangert for første gang i 2012 var det ei helt vanlig jente jeg kjenner veldig godt, som etter å ha sett en YouTube-video av denne nye grenen slang ut av seg (på trøndersk så klart): «Nåh. De dær kainn jo æ å gjør. De e jo bare å slutt å spis!». Og det ser jo, dessverre, litt sånn ut. På langt nær fra alle, men noen. Jeg trente, jeg. Og så var det noen andre som foreslo at nettopp derfor burde jeg stille. Jeg visste knapt hva fitness var. Det var før instagram. Men jeg elsker å stå på en scene, jeg elsker hår og make up, og jeg elsker høyhælte sko. Så da funka sikkert det, og overraskende nok gikk det relarivt greit å gi avkall på rødvin og sjokolade en stund også. (Det tar jeg igjen nå – totally different story!)

Så hva skjer egentlig nå? Jeg trener som før, jeg bare nyter det enda mer! Jeg spiser stort sett ganske bra mat, men helt sikkert litt for mye innimellom. Det er et lite tomrom i forhold til det å ha et så altoppslukende mål. Akkurat nå er det tomrommet overfylt av stillingen som Personelloffiser i HV og jobben det medfører i forkant av øvelsen som er i midten av mars (Dette g som også var en god grunn til å legge konkurranseplanene på hylla denne sesongen). Når den øvelsen er ferdig, nærmer det seg april, påske og en forhåpentligvis fantastisk vår og påfølgende sommer. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg ser fram til det!

Man kan si og tenke hva man vil. For meg er det omtrent akkurat sånn som jeg har det nå som er fitness for meg. Det å ha lyst til å dra på trening før resten av verden har stått opp, eller en lørdag kveld for den saks skyld, selv om man ikke «må». Det å fortsette å i hovedsak spise den maten jeg vet at kroppen min fungerer best på, sånn som jeg også gjorde den gangen for lenge siden, på den andre siden av fitnessfjellet. Jeg trenger ingen sixpack, jeg trenger ingen synlige blodårer, jeg trenger bare å ha det bra. Jeg VIL ha et overskudd, jeg vil ha masse energi, og jeg vil bare være glad og le hele tiden.
image

Nå skal jeg stoppe her, men om det er noe du lurer på må du mer enn gjerne legge igjen en kommentar;) For bloggen stopper ikke, men det vil nok bli litt sporadisk frem til slutten av mars fordi jeg har litt andre ting å fokusere på akkurat nå.

Ønsker dere alle en fin dag! Stor, varm klem fra meg! ♥

Advertisements

21 thoughts on “To fitness, or not to fitness

  1. Flott innlegg!!
    Har du eller vet om noen i kretsene som har brukt doping? Er jo et veldig stort tema for tiden.. Tenker da på bodyfitness og bikini.. Vet jobat det er i bygging..
    Spiser du etter biorytme eller et mer vanlig kosthold??:)
    Hvilken treninhar du hatt best resultater av?

    Kan du anbefale noen gode online coacher;)

    • Hei Ida! Tusen takk:) Jeg er dessverre veldig naiv, og tror ikke noen bruker dop. Jeg hører jo selvfølgelig mye rart, og jeg er i mot doping, men folk får passe sin egen business. For meg vil det å bruke dop være det samme som å se hvor raskt jeg kan sykle Trondheim-Oslo, men hoppe på toget på Oppdal og gå av på Lillestrøm. Jeg har en lillebror som rapporterer inn til Antidoping Norge hvor han befinner seg til en hver tid fordi han skal kunne testes når som helst. Nå driver han riktignok med noe helt annet, men nå er han i tillegg mitt største forbilde og en av mine beste venner, så å dope meg ville på toppen av det hele vært totalt respektløst ovenfor han. Nå spiser jeg det jeg har lyst på – heldigvis er det mest sånn mat jeg har spist på diett, pluss litt «spice», og litt sjokolade:) Jeg har best resultat av å trene det som føles mest riktig der og da – lytte til kroppen som det så fimt heter:) Online coaching har jeg ikke så mye kjennskap til, så her er det nok andre som kan gi bedre tips enn meg;)

  2. Hei Kristine:-)
    Jeg fikk så lyst til å legge igjen en kommentar på denne! For et fint innlegg det var;-)
    Så ærlig og inspirerende…
    Du snakker om hva trening bør være, og synes du treffer så riktig.
    Sixpack og sprettrumpe tror jeg aldri kan være en stor nok motivasjonsfaktor over tid. Og den kombinasjonen er jo vrien å få til for de fleste av oss…og lykkelig blir vi ikke av det;-)
    En sunn og sterk kropp derimot, er flott! Og for meg har du alltid vært et godt eksempel på det.
    Jeg tror treningsglede må komme av annet enn å strebe etter å se ut på en viss måte…da blir det jo nettopp slik at en trener det en bør trene for å få det resultatet…ikke hva en selv og kroppen føler for der og da. Noe som jeg tror er avgjørende for å bevare motivasjonen og treningsgleden over tid;-) bedre for kropp og sinn er nok det også!

    Alt til sin tid her i livet! Du har nok lært masse både om fysikk og deg selv gjennom din fitnessperiode. Og nå er det kanskje tid for noe annet. Og en jobb i HV er ikke noe å kimse av…står respekt over det!;-)

    Masse lykke til videre Kristine!
    Du ser sunn, flott og nydelig ut:-)

    Astri

  3. Du e klok du, Kristine! 🙂 Det aller viktigste e å kos sæ på trening og oppnå en mestringsfølelse (syns æ, da) 🙂

  4. Har alltid likt bloggen din godt, for du virker så jordnær og reflektert. Og dette innlegget er nok et bevis på dette. For en jente som SLITER med balansen i hverdagen pga er dumt behov for blodårene og six pack, er dette god lesning. Takk for en fin blogg, jeg er fast leser, men gir bare ikke lyd fra meg – før nå.

  5. Jeg forstår deg veldig godt Kristine! Har hatt det slik jeg også, og jeg husker vi snakket om akkurat dette under NM i fjor 🙂
    Jeg er glad for at du har funnet gleden i treninger igjen, og at du nå bare nyter tilværelsen! Og ikke minst at du har kastet vekten 🙂
    Håper du kanskje er å finne på scenen igjen når du selv føler mentaliteten og kroppen er tilstedet, for det er ingen tvil om at du hører hjemme på scenen 🙂
    Ta godt vare på deg selv, og gjør det du trives med. Fitnessen er ikke ett must, og det viktigste er å trives i egen kropp 🙂 Stor klem ❤

  6. Supert innlegg, Kristine! Men ikke minst; et veldig klokt og modig valg!
    Tror du gjør helt rett i å sette konkurranse på vent. At du selv ser og merker, hvor en konkurranse og påfølgende diett kommer til å «bære hen» for deg, din kropp og dine tanker, det står det respekt av! Ikke minst at du «tør» og klarer å gjøre det som er det beste for deg. Jeg er ikke i tvil om at denne avgjørelsen er heelt riktig, og kommer til å gagne deg godt 😉 Stå på, Kristine! Finn treningsgleden og kos deg med den. Den er såå mye viktigere og gir så mye mer, enn det venninnen din beskriver; «å bare slutt å spis».. Skjønner selvfølgelig at fitness og veien dit innebærer mer, og også har positive sider, men kan ikke få uttrykt nok hvor «skrudd» det hele begynner å bli nå.. Spør du meg er det ikke lenger enn sport, men nærmer seg mer og mer en spise-/kroppsforstyrrelse, som dessverre nok enda flere havner/blir oppslukt i.. Hvor blir det av treningsgleden? Å trene for å prestere? Å trene fordi en liker det? Er det ikke det det burde handle om? Er det ikke der fokuset burde ha vært? Driver selv med den samme idretten broren din driver med, og er så vannvittig takknemlig for alt det gir meg (forresten utrolig moro at det går bedre for Sondre nå!! Unner han virkelig at ting begynner å gå rett vei!! Gjelder å ikke gi seg!). Unner virkelig flere å oppdage den «rette»/virkelige treningsgleden – hvor fokuset ikke ligger i å se best mulig ut på en scene(koste hva det koste vil..)
    Lykke til i jobben i HV! Stå på videre! Heier på deg 🙂

  7. Veldig bra skrevet. Kjenner meg litt igjen til tider, selv om hele oppkjøringa (for første gang her) er veldig spennende. Jeg gleder meg til den tiden etter konkurranse hvor jeg skal trene når JEG vil, ikke når jeg må. Spise så jeg har overskudd til de rundt meg i hverdagen også 🙂 Godt å lese dine ærlige meninger om dette.

    • Det er spennende, og du skal nyte det! Bare så viktig å huske at konkurransediett er alt annet enn normalt, at det er noe «annet». Jeg fikk senest i går en tilbakemelding fra ei som begynte å jobbe med meg i sommer da jeg var på diett om at jeg var en helt annen person nå. Nå er jeg jo endelig meg selv! Da får det heller bare være at synlige blodårer og tverrstriper er gjemt bort for en stund. De har, i min verden, ingenting med livskvalitet og gjøre…

  8. Tilbaketråkk: ~Når Fitness glansbildet begynner å slå sprekker~ | Personlig Trener~ Make Up Artist ~ Frisør ~Astrolog

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s