Jeg fikk denne lille filmsnutten tilsendt i går, filmet på tirsdagens ryggøkt. Da jeg så den første gangen ble jeg veldig glad, for for meg så ser det faktisk ut som at denne ryggen er litt større enn hva den har vært før. Og for meg så er det jo det det handler om – at jeg klarer å utvikle meg, og at det har skjedd en forandring siden sist. Det gjenstår jo selvfølgelig å se hvordan sluttresultatet blir, men enn så lenge lever jeg i god tro:)
Nå er jeg også ferdig med min første carbcycle – så det blir gøy å se om det skjer noe de neste par dagene da det er mindre karbohydrater igjen. Jeg har jo kuttet bort aspartam, nøtter og mel- og melkeprodukter inntil videre, så det blir artig å se om det utgjør noen stor forskjell. Jeg føler meg så tvers igjennom kjernesunn at jeg nesten blir litt skremt. Det er jo litt «kjedelig», men 10 uker med kjedelig er helt greit – det er veldig mye kjedeligere å ikke komme i konkurranseform! Nesten så jeg vurderer å invitere til pizza- og bollefest – bare for å bake. Det er jo så artig med deig… 🙂