Stavanger Open – check

Da er jeg hjemme og vel så det fra en, for meg, veldig fin konkurransehelg i Stavanger. De fleste interesserte har vel fått med seg at det ikke ble noen finaleplass på meg. Det var ikke annet enn forventet denne gangen fordi jeg ganske enkelt ikke var i god nok form. Når en god plassering ikke er et realistisk mål, blir det derfor naturlig for meg å fokusere på noe annet, sånn at jeg likevel blir sittende igjen med en god følelse!

Så, målet denne gangen ble for meg å ha en god opplevelse av det å være på scenen. Det å kunne stå der med et ekte smil, kose meg og tenke at jeg ikke ville vært noe annet sted enn akkurat der akkurat da… Og sånn ble det:)

Det ble ikke mye søvn natten før konkurransen, men jeg fikk slappet godt av og trakk meg fint sammen. Kriseformen fra fredags kveld var forsvunnet, og selv om formen ikke akkurat var 100% ville det i alle fall ikke være flaut og gå på scenen. Jeg og Elisabeth sto opp tidlig og gjorde ferdig hår og sminke på hotellet, og var framme på konserthuset tidlig. Da var det bare å få på litt mer farge og etterhvert bikini, og plutselig var det noen endringer i programmet så det bare var å komme i gang med oppvarmingen. Endelig en oppvarming som jeg følte det var vits i! Dessverre gikk nok litt av oppvarmingspiffen ut før jeg kom meg på scena, men det spilte nok ikke så stor rolle uansett:)

IMG_9259     IMG_9263     IMG_9268

IMG_9271Jeg gledet meg skikkelig til å komme meg ut der jeg sto og ventet fremst av alle jentene, og jeg var litt nervøs på en veldig god måte. Alt (bortsett fra panserformen selvfølgelig) stemte – det var akkurat der jeg skulle stå, og ikke noe annet sted jeg heller ville være. Så da var det faktisk bare å kose seg på scenen, og det gjorde jeg!

Av 12 jenter ble jeg kalt ut i tredje og siste sammenligning, noe som er et veldig dårlig tegn. Så da var det bare å vente på bekreftelsen som sa at jeg ikke var en av de 6 som kom i finalen, sånn at jeg fikk meg litt å spise. Det ble verdens beste proteinbar som en forrett!

image
image

 

 

Fortsatte med frukt, nøtter, kinamat, enda litt mer proteinbar, kanelbolle, smoothie, beef jerky, og ja da, det var plass til eeenda litt mer proteinbar faktisk! Kinamaten klarte jeg faktisk ikke å spise opp… Det er nesten et lite nederlag for meg, jeg som tenker at jeg kan spise så himla mye! Men hadde nok klart det om vi hadde sittet der et kvarter til!

imageimage

Hele dagen og kvelden forløp i et ganske så bedagelig tempo etter at både jeg og Elisabeth var ute av konkurransen. Anette fra Kaliber tok en 6. plass i min klasse, og det var mange bikinijentene fra Kaliber som gjorde en veldig god konkurranse! Flere medaljer og enda flere pokaler fant veien til Trondheim etter lørdag, og det er skikkelig moro – og vel fortjent!

wpid-CYMERA_20130922_210119.jpgMen selv om jeg da altså ikke var i min aller beste form på lørdag, så var det likevel gøy å se bilder fra scenen. Det er jo en konkurranse mellom mange flotte jenter, men den viktigste konkurransen er den jeg har med meg selv. For å si det enkelt: hadde jeg ikke sett noen forbedring på fysikken fra i fjor, hadde jeg blitt deprimert. Det hadde jo vært dumt å legge på seg så mye uten at noe av det ble til muskler, mener jeg. Men bare se på bildet her! Noe ble i alle fall til KJØTT! Så jeg er fornøyd!

Og dette kjøttet fikk da lov å jobbe litt på søndag, etter en laaang og goood natts søvn. Jeg tror jeg har vært i en annen dimensjon, på en annet planet, eller kanskje til og med begge deler, natt til søndag. Jeg har ikke sovet så lenge sammenhengende på flere måneder, tror jeg. En stykk kropp som var lykkelig for et kalorioverskudd tror jeg! Søndag ble det en helt grei treningsøkt på bein på ELIXIA St. Olav. Det var jo artig å endelig besøke et av Stavanger-sentrene også, jeg liker jo å ta en titt når jeg er ute og reiser:) Fikk da tatt i litt, selv om kroppen falt tilbake i sovemodus ganske kjapt.  Det var to småapatiske frøkner som satt på flybussen og spiste riskaker med skinke fra hotellets frokostbuffet i alle fall…

Nå er det beastmode ON denne uka, før neste uke blir litt roligere igjen. Kommer tilbake til akkurat det i neste innlegg. Jeg gleder meg i alle fall til NM – og jeg håååper jeg klarer å komme i en form som er en finaleplass verdig!

Avslutter med noen kamerabilder fra fredag. *moments*

Spise, og pumpe maten inn i musklene. .
IMG_9237

Ikke se på matreklamen…
IMG_9243

Kan ikke bruke deo, så om å gjøre å ikke bli så veeeldig svett..IMG_9257

Summary – Dietterfaringer

Her sitter jeg da. 3 dager unna Norway Open 2012. Trondheim. Hjemmebane!image

10 dager igjen til NM. Den konkurransen som var hovedmålet da jeg startet på denne utrolig lærerike og selvutviklende fitnessreisen. Som ingen ende vil ta!

Nå er det noe ekstremt uheldig som må skje for at jeg ikke skal spankulere ut på Olavshallens store scenegulv i min svarte forbedømmingsbikini nå førstkommende lørdag. Noe så ekstremt som at jeg ikke er i stand til å stå på egne ben, eller er tilkoblet et eller annet apparat som holder i gang livsviktige funksjoner. Jeg skal ærlig innrømme at jeg i går tenkte:»Hva om jeg plutselig bare dør nå?»… Men den tanken varte bare i ca 5 sekunder!

Den lange arbeidsdagen i går ble ikke så lang. Jeg var ikke helt i form, og valgte å avlyse de siste PT-timene. Det var ikke mye motivator i meg akkurat da! Jeg hadde en lang pause midt på dagen, hvor jeg først tok en liten handlerunde og kjøpte meg en ny exertube (treningsstrikk), verdens fineste og minst praktiske «Foodbag». Lite praktisk akkurat nå i alle fall, med tanke på fisk, ris og grønnsaker – men bare vent til jeg skal ta med meg matpakke på jobb om et par uker! Jeg vet nemlig hva som passer perfekt oppi her;) image

Etter det tok jeg med meg et pledd og la meg på et puteberg i kinorommet på barnepassen  med beina høyt hevet. Jeg hadde tatt med meg en DVD hjemmefra, og startet filmen med å sove litt… Så ferdig resten av filmen (som var en typisk Kristine-film – du skjønner greia selv om du mister noen minutter i starten!), før jeg øvde litt på T-walk og poseringer. Kjørte lett (og da mener jeg L-E-T-T) gjennom beina, før jeg spiste litt og gjorde meg klar for de siste PT-timene… Innså rett før jeg hadde den første at dette ikke kom til å gå, men gjorde så godt jeg kunne på litt av den første timen, og så måtte jeg bare dra hjem. Jeg hadde litt DEN «åneinåtrorjegkanskjeatjegfårinfluensa»-følelsen, og nå kan jeg ikke ta noen sjanser.

imageMor henta meg, og kvelden ble tilbragt på sofaen, dels våken og dels sovende. I natt sov jeg faktisk hele natten igjennom – for første gang på det jeg kan huske… Jeg hadde glemt å skru av alarmen på mobilen, men det gjorde meg ingenting at jeg ble vekket av den. Det var faktisk litt godt å bli vekket, hihi:) Så i dag føler jeg meg mye bedre! Det er 3 dager igjen. I dag er den siste dagen med torsk i matboksen før Norway Open. Det blir torsk neste uke også, men i et litt annet format. Eller skal jeg si for»mat»? Mer om det senere:)

Men tilbake til overskriften på innlegget. 

MINE DIETTERFARINGER
Det er nå litt over et år siden jeg postet det første innlegget på denne bloggen, som jeg opprettet da jeg startet på diett for å stille i konkurransene til våren. At jeg skulle på noen som helst form for diett har frem til da vært utenkelig. På alle mulige måter! Med unntak av et par uker i julen, og et par måneder etter vårens konkurranser, så har jeg nå vært på diett i over et år. ET ÅR!!! Hvem hadde trodd det? I alle fall ikke jeg! Og ikke de som kjenner meg… Men nå har jeg altså gjort det. Jeg har prøvd, og om jeg ikke direkte har feilet, så har jeg i alle fall måttet prøve enda hardere.

På den første dietten var jeg veldig opptatt av at diettmaten skulle være bedre enn maten til alle andre. Det resulterte i at jeg fra september 2011 til april 2012 spiste så mye god mat som jeg aldri har gjort før i hele mitt liv. Jeg ble kreativ på kjøkkenet, og selv om jeg likte å lage mat før, så ble kokkeleringen tatt til nye høyder.

Denne gangen derimot, ble det annerledes. Fordi det gikk så sakte, ble dietten litt mer ekstrem. Sist kjørte jeg to lave dager og en høy de siste ukene før første konkurranse. Denne gangen har jeg kjørt fire lave og en høy – hvor de lave har vært enda lavere. Og ikke bare et par uker før. LENGE før. Et par måneder, kanskje? Jeg husker ikke helt. Du trenger ikke være professor i matematikk for å skjønne at totalt er dette fryktelig mye mindre energi inn. Da jeg i tillegg fikk meg ny jobb oppi alt dette, og plutselig var på farten døgnet rundt, så sier det seg selv at reservetanken må på for fult. Nå er den også ganske tom…

Jeg har tenkt litt på om det var dumt av meg å legge på meg så mye i mellomperioden. Var det nødvendig? Jeg har kommet fram til at JA! – det var det. Etter å ha spist halvannen kilo grønnsaker daglig, og til tider sittet og trykt i meg mat etter at jeg var mett for lenge siden, så var det ikke mye sultfølelse igjen. Jeg var blitt vant til å spise store mengder mat – noe jeg valgte å gjøre for å slippe å være sulten. Akkurat det var dumt. Alle er jo sultne innimellom! Så når jeg kunne bli mett av havregrøt i stedet for av salat og tomater, så er det jo ikke så vanskelig å forstå at det totale energiinntaket ble ganske mye høyere. Du kan vel si at jeg spiste meg «feit» på havregrøt med rosiner – ikke smågodt og potetgull…

Men all denne overskuddsenergien ble ikke bare puttet inn i fettcellene. Mye av den ble også lagt ned i trening, og jeg økte styrken min ganske mye i løpet av mai og juni. At jeg i sommer kjørte ass-to-the-grass 5×5 i knebøy etter to lavdager og en liten frokost har jeg aldri vært i nærheten av å gjøre tidligere.

Jeg har også fått mange tilbakemeldinger på at jeg har utviklet fysikken min siden i vår. Jeg har oppnådd det jeg ville, og fuck janteloven: JEG ER JÆVLIG STOLT! Så da får det heller være at jeg måtte presse kroppen min til det ytterste. Jeg har overhørt bekymringsmeldinger om at jeg både har spiseforstyrrelser, er psykisk syk og aldri kommer til å ha et normalt forhold til mat igjen. Jeg har brukt kort tid på å lage mat, jeg har gjort det sånn at den smaker helt OK og tar kort tid å spise, for jeg var lei av fantastisk god mat i alt for små porsjoner som gjorde meg litt trist når det ikke var mer igjen. Og at jeg – jeg – har klart å fullføre denne (for meg) knallharde dietten med så «kjip» mat – det samme daaag uuut og daaag inn – JEG ER JÆVLIG STOLT AV DET OGSÅ!

Og vet dere hva? Selv om jeg sikkert kunne vært i bedre form nå, så er jeg mye mer fornøyd med å komme i mål nå enn hva jeg var da jeg stilte i vår. Da var alt en lek, jeg ante ikke hva jeg gikk til og alt var bare nytt og spennende. Denne gangen har jeg visst hva jeg går til, og fokuset har vært helt annerledes. Ikke like spennende, men mer lærerikt og interessant. Og tro det eller ei… Jeg gleder meg faktisk til neste gang! Når det blir vet jeg ikke, men det blir når jeg er klar:)

Sist gledet jeg meg til alt jeg kunne spise igjen, som for eksempel ost og nøtter. Nå gleder jeg meg til å sette kjøkkenvekta lengst bak i skapet, og bare bruke den når jeg skal lage oppskrifter og gi mål på mengden matvarer brukt. Ikke for min skyld, men for deres;) Det jeg har mest lyst på nå er egentlig gulrotsuppe med krepsehaler, og havregrøt med sjokoladeprotein, revet kokos, frosne blåbær, hakkede mandler og sukrin og kanel. Med en proteinkaffe ved siden av…

Og denne gangen tror jeg alt går mye lettere etter at konkurransene er ferdig. Jeg vet hva som er sulten, og jeg vet (tror jeg…) hva som er mett. Jeg vet at jeg ikke trenger ekstremt mye mat for å ha energi og å trene bra, og jeg har det ikke travelt med å kjøre hardt igjen. Jeg skal ta en uke totalt treningsfri, og deretter trene litt etter dagsformen før jeg etter hvert skal ta en ny runde på styrkeprogrammet for å se hvor langt jeg kommer denne gangen. Det er heller ikke mai måned med helligdager og is og grilling!

Jeg har bevist ovenfor meg selv, og forhåpentligvis andre også, at hvis man bare vil nok, og er villig til å ta kampen, så kan man komme hvor langt man vil. Jeg må bare si det en gang til. Jeg er stolt av meg selv. KJEMPESTOLT!

Fra filmtittingen i går:)

Og selv om jeg akkurat nå er en energiløs skapning med fullstendig mangel på livsgnist og mental tilstedeværelse, så skal dere vite at jeg setter veldig stor pris på kommentarer, facebookmeldinger og sms’er som nå har begynt å tikke inn. Det gir mer næring til motivasjonen enn jeg tror noen av dere er klar over… En klem, en klapp på skuldra… Blir jo helt rørt bare ved tanken:)

Men nå skal jeg gjøre meg klar til «trening» med lillebror. Det blir en lett gjennomkjøring av overkroppen før behandling hos Tonje. I dag er det både skrubbing og voksing og massasje. Måtte det gjøre underverker:)

I kveld skal jeg legge konkurransenegler, og så blir det kanskje et lite kinobesøk i ettermiddag. Nå er det snart bare å hvile seg i superform!

Ha en fantastisk onsdag alle sammen♥