Sunnere kakemiks med en smak av jul – GRATULERER MED 30-ÅRSDAGEN TIL MEG!

IMG_0042[1]Typisk meg. Skikkelig barnslig. Sette vekkeklokka på 05:47, tidspunktet jeg ble født på for 30 år siden, bare for å være våken akkurat da. Det betyr veeeldig god tid på morgenen, så jeg har rukket å lage meg scones til frokost og bare kose meg med maten mens jeg hørte på P3-morgen. Jeg har selvfølgelig tatt på meg fin kjole i anledning dagen og skal snart gå på jobb. I går kveld lagde jeg selvfølgelig en kake som jeg skal ta med meg, og med bare 4 uker igjen til julaften lagde jeg en kake med smak av jul!

– 1 pakke sunnere kakemiks
– 4 egg
– 100 g mager kesam
– 4 dl billig appelsinjuice fra konsentrat
– 50 g hakket mørk sjokolade, gjerne med appelsinsmak
– 1 dl rosiner
– 2 ts kanel
– 1/2 ts malt ingefær
– 1/2 ts nellik
– hakkede mandler

IMG_0041[1]

Kok appelsinjuicen. Den skal reduseres så du har igjen 2 dl. Deretter blander du sammen alt unntatt mandlene, har det over i en kakeform og strør mandlene over på toppen. Stekes på 175º i 35 minutter.

Jeg har jo ikke smakt på den, men det var bare så vidt jeg klarte å la være i går, for det luktet bare så helt sinnssykt godt! Så jeg gleder meg til å smake litt senere:)

Etter jobb skal jeg hjem til foreldrene mine og spise middag og kake. Det er sånn jeg vil ha det – i år også. Jeg føler meg ikke en dag eldre enn i går – snarere tvert i mot. Og at jeg ser sånn her ut i en alder av 30 år, det kan jeg leve med. Gratulerer med dagen til MEG!

1458457_10152023411349313_1867301699_n

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bilde tatt av tilphoto.com

//innlegget inneholder sponsede lenker//

Det går. Akkurat!

Først i dag gikk det opp for meg at jeg faktisk har en sjanse til å komme i grei form til lørdag. Jeg var ute på min siste «tvungne» morgencardio på en god stund, og selv om det var 1,4 grader ute så var det med et smil rundt munnen (og de varmeste snowboardvottene på hendene!) jeg gikk ut av døra.

Jeg hadde ikke vært lenge ute før det plutselig gikk opp for meg at jeg kommer i mål denne gangen også. Som dere sikkert har forstått, så har ikke dette vært noen selvfølge for meg. Jeg startet med dietten lenge før jeg hadde tenkt. Den har i tillegg vært mye hardere, og jeg har ikke hatt noen spisedager eller noe særlig frimåltider. Likevel har det gått forbanna sakte, og frustrasjonen har til tider vært enorm. EEENOOORM!!! Likevel, så har jeg fortsatt, fordi læringsutbyttet har vært så stort. Jeg kunne stoppet så mange ganger, men valgte å kjempe videre.
image

KEEP ON FIGHTING!
WINNERS NEVER QUIT!

I går hadde jeg høydag, og veide og målte meg som vanlig på morgenen. Jeg hadde gått ned i vekt, og inn i cm. Det er vel en av de beste målingene jeg har hatt denne runden, tror jeg! I tillegg var jeg på formsjekk hos Håvard, og han mente jeg var i form. Nå er utfordringen bare å få det fram… «Jeg tror du er litt sliten», sa han. Og vet dere hva? Jeg tror det jeg også. Jeg er nok så ufattelig mye mer sliten enn det jeg er klar over selv…

Og det var nok derfor jeg måtte grine litt på turen min i morges også. Glade tårer, som fikk fritt utløp inne i vaktbua på sjokoladefabrikken. Bena mine gikk i retning Nidar av seg selv, for jeg trengte virkelig en pappa-klem i dag! Av en pappa som var litt sliten selv, etter å ha tatt sølvmedalje under Oslo Maraton på lørdag (og jeg er så stolt!). Det var godt å prate litt, og turen hjem igjen gikk lett som bare det. Arbeidsdagen på MAC var likevel litt tung, jeg følte meg ikke helt i form og trodde en liten stund at jeg holdt på å bli syk… Men jeg koste meg likevel – et par av jentene som skal konkurrere i helgen var innom for å handle litt sminke til anledningen! Ekstra gøy å hjelpe til med sånne ting, når man kan leke litt med farger:)

En foreløpig diettplan frem til NM ble også lagt i går. Jeg har hatt en middels dag i dag, så nå venter to lave dager, før en middels dag på torsdag, høydag på fredag og på lørdag er det jo konkurranse! Uken etter skal jeg som dere kanskje har fått med dere på militærøvelse… Jeg håper jeg kan ha klar all mat før jeg drar, og at en kjølebag på strøm klarer å holde maten fresh nok dersom den er frossen når jeg reiser. Jeg har nemlig en plan! Etter konkurransen på lørdag skal jeg spise en stor proteinbar, og sjekke hvordan jeg reagerer på den i etterkant. Hohooo, det skal bli godt!

Men proteinbarer og mat og whatever… Det jeg gleder meg mest til, er å bli meg selv igjen. Jeg gleder meg til å leve. Akkurat nå føler jeg ikke at jeg lever. Jeg overlever. Men så lenge jeg overlever morgendagen, så er det greit. ELIXIA fra ni til halv åtte. 7 PT-kunder. 1 gruppetime. Litt «trening», litt posering, og kanskje, hvis jeg er heldig, litt avslapping mellom slagene… Derfor er det nok helt greit å finne senga så fort som mulig!

Hva synes dere forresten om bildene? Jeg hadde en liten fotoshoot med Sharon i går, og hun ga meg et par smakebiter av bildene nå i kveld. Det kommer fler, som jeg tror kommer til å se veldig bra ut når hun får justert lys og fargetoner skikkelig!
image

Bubble Trouble..?

Da svever jeg inn i min egen lille bobleverden… Så nå er det virkelig snakk om prioriteringer! Sove, lage mat, spise, trene, jobbe – omtrent i den rekkefølgen. Først meg, så jobben. For om jeg ikke sover og spiser (og maten må jo lages før den kan spises, ikke sant), så klarer jeg heller ikke å jobbe. Om jeg ikke trener? Det er vel ingen som vil ha en sur og gretten PT..? Eller..? 🙂 Jeg benytter derfor anledningen til å beklage på det sterkeste dersom noen føler seg oversett eller glemt av meg de neste 7 ukene. Det er ikke meningen! Men det begrenser seg litt hvor mye jeg klarer å fokusere på samtidig akkurat nå – jeg har vært der før og kjenner jeg er på vei inn i tåkeheimen igjen…

Disse to ekstremdagene har vært bittelitt tøffe, men jeg kjenner at det går. 41 dager igjen til Norway Open for pokker – det er jo ingenting! Jeg hadde sånn delvis planer om en liten søndagstur i dag, men det ble heller en rask gåtur til ELIXIA, og en god runde på diverse kondisjonsapparater da jeg ikke har tålmodighet til noe særlig mer enn maks 10 minutter på hvert. Jeg klarte å holde pulsen overraskende høy, og takket være en ganske tykk joggebukse og en t-skjorte i bomull fikk jeg da svetta ganske bra den timen jeg holdt på. Avsluttet med litt triggerpunkting av ømme setemuskler, før jeg spiste litt, tok en kjapp dusj og jobbet litt.

Jeg fikk også satt opp en avtale hos Tonje på Axis Kropp og Helse nå til uken. Hvor fantastisk er det ikke å ha folk rundt seg som minner deg på at du trenger litt behandling? Hadde faktisk tenkt å sende henne en melding den dagen hun kontaktet meg, men likevel! Makan til bra dame skal du lete lenge etter! Gleder meg masse masse, samtidig som jeg vet at det blir et helvete! Alt for lenge siden noen har knadd litt på meg nå…

Men hva var det jeg sa? Søvn? Ooo, it’s bedtime!

Fikk også noen fler bilder fra fotoshooten i går som jeg deler med dere på tampen av uka…

Ønsker dere en god natt, og en fantastisk start på den kommende uka!

K

FTW!!!

…all in – for the win…

NÅ er det vel ingen tvil om at hardkjøret virkelig er i gang for min del! Selv om jeg ikke har gått ned så mye på en uke som den siste uka i løpet av hele den siste måneden, så er det fortsatt ikke nok om jeg skal rekke sceneformen uten å ty til ulovlige hjelpemidler eller støvsuging av fettcellene (det heter kanskje fettsuging..?). Heldigvis har målene også gått litt inn, så det er jo i riktig retning. Mesteparten har forsvunnet fra rumpa, og for meg er jo det bare trist for jeg føler jo at det er det eneste jeg har av muskler. Men, jeg vet at jeg tenkte akkurat det samme sist, og det var jo unødvendige bekymringer… Hehe:)

På fredag ble det en kjapp runde morgencardio før jobb og deretter styrketrening med Christina. Denne uken var hennes siste ferieuke og dermed den siste økta sammen med henne – for denne gang! Det var bryst og triceps som sto på agendaen, og det ble nok en god økt!

   

Brystpress i apparat, skråbenk med manualer, kabelflyes og dips…

Jeg ble i alle fall helt greit støl, spesielt i bryst! På triceps kjørte vi, som forrige uke, franskpress og triceps pushdown med tau i supersett.

Fredag kveld var det igjen klart for poseringstrening med jentene oppe på Kaliber. Det er enda ikke perfekt, men jeg føler at jeg får med meg noen små finjusteringer hver gang, sånn at det er mindre og mindre som må rettes på. Jeg vet jo også at det er mange små detaljer som det enda ikke går an å se om jeg får frem optimalt før litt mer av fettet er borte…

Etter posering og formsjekk ble jeg plukket opp av Marianne og Stine som tok meg med til Merethe. Jentene spiste sushi, jeg spiste kamskjell og pastasalat…

En utrolig koselig kveld med masse bryllupsprat (Merethe skal gifte seg!!!), og det beste av alt var at vi kunne sitte ute hele kvelden:) Riktignok inne i paviljongen med varmelampe og ullsokker, men likevel:)

Med velfylte energilagre (grøt – trenger jeg si mer) startet jeg lørdagen friskt. Etter å ha snakket med Håvard ble vi enige om at jeg skal legge meg lavt (veldig lavt) på kaloriene i 4 dager og øke aktivitetsnivået litt. Nå har jeg ikke noe stress i forhold til jobben, som man skulle tro var bra, men Håvard lurte på om det kunne være stresset som hjalp meg ned sist runde.

Derfor tok jeg en liten oppvarmingsrunde på 10 minutter, før jeg kjørte litt bakkeintervaller i Blussuvollsbakken. Du ser egentlig ikke hvor bratt det er på bildet, men det er en sånn bakke hvor i alle fall jeg tenker «hvor er heisen?». Bakken er 310 meter, og jeg brukte ca 3 minutter på å løpe opp, og 2 1/2 minutt ned. På de siste dragene var det ikke mye krutt igjen… Jeg hadde egentlig tenkt å gå rett hjem (jeg bor rett ved), men plutselig var jeg på vei i en helt annen retning, og fikk lagt på ca 4 km. Pulsklokken gikk tom for batteri før jeg var helt hjemme, men det ble vel totalt ca 11 km.

På ettermiddagen fikk jeg meg en økt på skuldre og mage på ELIXIA, og avsluttet dagen med en fotoshoot med Tor-Inge.
                              

Litt sliten på slutten av dagen der skal jeg innrømme, men det var gøy likevel! Skulle (selvfølgelig) ønske at jeg var litt mer rippa, men jeg tenker nok en gang at «jeg ser sikkert sunn og frisk ut». Det som er så rart er at når endringene er så mikroskopiske over så lang tid, så rekker jeg å bli vant til å være sånn. Så jeg føler meg egentlig helt vanlig, bare litt svakere. Ikke spesielt kult, men men…

I går var jeg i seng kl 22:11, og sovnet vel før jeg hadde lukket øynene. Jeg fikk sovet nesten 10 timer i strekk – våknet ikke en gang for å gå på do! Likevel er jeg helt utslått, og før den lille frokosten hadde kommet inn i systemet var det egentlig slitsomt nok i seg selv bare å ligge på sofaen. Jeg er meget spent på hvordan det skal gå å ha gruppetime to dager på rad. Jeg har sagt det maaange ganger før, men jeg er nok så sikker på at dette blir mitt siste semester som gruppeinstruktør. No passion. At all! Jeg vil myyye heller ha tid til fler PT-kunder som det går an å se SKIKKELIGE resultater på!

Har du hatt en fin helg?

Carpe Diem

Hvem trenger vel reise til en fornøyelsespark, når det går så opp og ned fra dag til dag? Det er som å sitte på en berg- og dalbane. Med bind for øynene og dobbel hørselvern.

Jeg kom meg ut og løp intervaller i går, og det gikk i grunnen ganske greit. Men resten av kvelden? Jeg følte meg som en halvt levende/halvt død organisme som til tider hadde mer enn nok med å puste. (Nå overdriver jeg selvfølgelig litt, men som de fleste kanskje vet liker jeg å sette ting litt på spissen…) Etter at jeg hadde lagt meg hadde jeg følelsen av at jeg faktisk var for sliten til å gå fra våken til sovende tilstand. Ganske sykt. Jeg våknet et par ganger i løpet av natten også, uten å være helt våken, men også ute av stand til å bare sovne igjen.

Men når jeg endelig våknet – av meg selv – og kom meg opp, så var det som en ny energi fra en eller annet utenomjordisk galakse tok bosted i meg. Jeg hadde en fin runde rundt elva før frokost med trivelig selskap, og har ryddet og vasket som en ekte superhelt her hjemme etterpå. Det er bare å utnytte energien og tiltakslysten når den er der, jeg har fått gjort flere ting som jeg har utsatt i ikke bare en halv, men en hel evighet. Selv om «overlevelse» er et stikkord til tider, så trøster jeg meg med at det antakelig er vel så bra å leve på denne måten, som på «student-dietten» (tørre brødskiver, knekkebrød med tubeost, pasta, Grandiosa og fylla 2-3 dager i uka med påfølgende kebab). Vi utsatte (skal jeg si heldigvis?) nemlig Frosta-turen til i dag, så jeg og Mor kjører om ikke så lenge.

Tenkte bare jeg skulle vise dere et par av bildene fra fotoshooten i går før jeg reiser og blir mobilblogger igjen for noen dager:
                                       
Bildene er tatt av www.tilphoto.com

 

Ikke noen panserform akkurat, men jeg får tenke at jeg helt sikkert ser sunn og frisk ut. Jeg er nok litt småskadet i hodet i forhold til egen kropp, for jeg har vel ingen grunn til å gå rundt og føle meg direkte feit (selv om det er noen, uten å nevne navn, som synes jeg burde være litt stressa i forhold til sceneformen siden det tyyyter ut over kanten på buksa). 10 uker igjen – om det bare snart løsner litt nå så er det fortsatt nok tid! Det blir hardt, JA, men jeg er forberedt! Soon-to-be-lean, allready-fighting-fitness-machine…

De neste dagene skal jeg bruke til å slappe av, trene, sove, spise, lese, ligge i badekaret, kanskje hoppe litt på trampoline, gå på rollerblades og fortsette feriemodusen på generell basis. Fikk to magasiner i posten i dag, og de har jeg tenkt å lese fra perm til perm. Fortsatt to uker igjen til jeg begynner på jobb, og begge deler er heeelt greit.
Ha en fortsatt fin onsdag, jeg mobilblogger videre fra lykkeland♥

Joggetur, steinbit, eplekake og bilder fra fotoshoot

Før jeg visste ordet av det, var jeg ute av døra iført treningstøy fra innerst til ytterst og løpesko på beina. Tanken var jo å gå en tur, men jeg fikk bare så innmari lyst til å prøve og løpe igjen. Det er jo svimlende en måned siden sist gang, og til tross for nattens utsvevelser gikk det overraskende bra. Jeg ble faktisk på grensen til svett, så det tyder på at ting er på vei tilbake til normalen igjen. Jeg tok runden rundt elva og løp nesten hele veien, turen er ca 6 km  og jeg gjetter på at jeg løp 5. Nå gleder jeg meg faktisk til intervall i morgen!

Det ble en liten powernap på sofaen etter trening og lunsj (risengrynsgrøt – lykke). Hadde vondt over alt da jeg våknet, litt sånn som det har vært i knærne på morgenene denne uka. Satser på at det gir seg veldig snart!

Og så har jeg kokkelert litt i dag. Det ble steinbit til middag, og eplekake til kvelds!

Stekt steinbit

– steinbitfilet
– eggehvite
– pofiber (evt mel)
salt&pepper

– sjampinjonger
– cherrytomater
– hvitløk
– fiskebuljong
timian, salt&pepper

Fisken pensles med eggehvite, før den vendes i en blanding av pofiber (fås kjøpt på helsekost), salt og pepper. Stekte den i panna på alle sidene. Jeg bruker steketermometer for å vite når den er ferdig, det gir alltid et godt resultat! Hold fisken varm mens du steker skivet sopp sammen med litt hvitløk, før du tilsetter tomatene og lar alt steke sammen et par minutter. Deretter tilsetter du krydder og litt fiskebuljong, og lar det koke opp.

Eplekake
(Jeg tok utgangspunkt i denne oppskriften) 

50 g speltmel
30 g mandelmel
– 20 g vaniljeproteinpulver
 5 g pofiber
70 g sukrin
– 40 g cottagecheese
– 1 egg
– 1 eggehvite
– 1/2 dl melk
– 5 g smør
– 1 ts bakepulver

1 eple
– sukrin, kanel, hakkede mandler

Egg og sukrin piskes godt, før de andre ingrediensene bortsett fra eggehviten blandes i; først det våte og så det tørre. Stivpisk eggehviten, og vend den inn forsiktig sånn at røra holder luft. Dette er en liten kake, så jeg brukte en liten langpanne for å steke den i. Jeg hadde i røra, før jeg stakk ned i eplebåter og strødde over sukrin, kanel og hakkede mandler. Stekes på nederste rille på 175° i ca 30 min.

Har også fått tilsendt noen bilder fra Sharon fra den fotoshooten vi hadde for snart to uker siden. Hun har lekt med photoshop, og det ble ganske morsomme bilder:)

       

Hva synes dere?

Fotoshoot med Jon Klasbu

På vei fra Gardermoen i dag fikk jeg telefon med invitasjon til fotoshoot med Kaliber-gutta og fotograf Jon Klasbu. Han er utrolig dyktig, så jeg kunne ikke si nei til det! Tok en rask tur innom H&M og vips så var outfiten klar.

image

image

Etter shooten dro jeg rett på spraying, og nå sitter jeg i senga på hotellet og pimper vann. Kl 18 er det slutt på vannet, og fra kl 19 er det bare å kjøre på med karbs. Namnam:) I mellom der skal jeg ta meg en tur på registreringa, og resten av kvelden blir bare avslapping.

Jeg gleder meg utrolig mye til i morgen! Det er jo liksom GP som er den store konkurransen! Men jeg ser også fram til å bli ferdig, for nå er jeg faktisk veldig sliten… Selvfølgelig hadde det vært stas med en finaleplass i morgen, men jef har ingen forventninger etter som det er så mange utrolig flotte og rutinerte jenter med i klassen min. Jeg får bare gjøre mitt beste, og jeg tror formen i morgen faktisk blir den beste jeg har hatt! Og da er jeg fornøyd, uansett resultat:)

Survivor

NÅ er jeg sliten. Veldig sliten. Men det er på en måte greit. Dagen er over, jeg kom meg gjennom den. I morgen er en ny dag, men det er en kort arbeidsdag, det er pakking og klargjøring av meg selv. Og så er det fredag, mer mat, reise, innveiing og spraying, vannkutt, oppkrabing og avslapping. Og så er det lørdag. Lørdag, lørdag, lørdag. Oslo GP og forhåpentligvis goood stemning i salen. Endelig en konkurranse hvor relativt mange kjente skal i vei for å se på, og det blir så gøy! I dag har jeg følt av formen har skiftet mellom å være ganske bra til helt på trynet for hvert kvarter som har gått.

Fotoshooten med Dagens Næringsliv ble jo en treningsøkt i seg selv på biceps, kjørte ganske mange reps i løpet av den timen vi jobbet med fotografen. Jaja… Var på behandling hos Tonje i dag, fikk skrubbet av mesteparten av det som satt igjen fra helgen, og skviset litt veske ut av lårene. Det har aldri noen gang vært så slitsomt å ligge i ro! Et par uker etter konkurransen, når kroppen forhåpentligvis har kommet til hektene igjen, skal jeg tilbake dit for en full overhaling – og det gleeeder jeg meg til!

                    

Men selv om energien synger på siste verset, så er jeg ikke død. Derfor stakk jeg innom Obs! på veien hjem for å kjøpe halspastiller og yoghurt til streptokokkrammede søster. En liten fugl hadde sunget i øret mitt tidligere i dag, en nydelig melodi om ismaskin til 299,- kr.

Om jeg eier en ismaskin nå? GJETT DA! Jeg hadde oppskriften klar før jeg hadde hørt om ismaskina, og jeg gleder meg til å prøve den. Jeg vet jeg sa at jeg ikke skulle på butikk før i neste uke, men når jeg likevel var der fikk jeg med meg både ost (lettere Jarlsberg – den 10%-osten får vente litt!), kokosyoghurt og en stor pakke egg hvor ingen av plommene skal kastes! Hallo kokosyoghurtis:D

Jeg har også forberedt meg grundig på vannkuttet som kommer før denne konkurransen, ved å investere i natta-tannkremen til Colgate. Jeg har prøvd den før og den er faktisk veldig god til bruk om natten siden den ikke blir like klissete som mange av de andre. Tenk hvor bortkastet det er å måtte bruke av den snevre vannrasjonen bare for å skylle vekk tannkremsmak…

Så jeg nyter med andre ord den siste flaska vann som jeg sitter å jobber med og få i meg nå før jeg kan ta kvelden. I morgen er det enda mer som skal ned – fill me up! Blir moro å se hvordan det blir med vannkutt denne gangen. Og jeg er SINNSSYKT spent på hvordan formen ender opp på lørdag. Den som lever får se… Så da er det vel bare å puste i vei!

Her er forresten en liten sneakpeak på gårsdagens fotoshoot! Beklageligvis må jeg nesten si, så var jeg dødssliten etter treningsøkta, så hår og sminke ble litt såder… Når jeg i tillegg ble født uten det berømte fotogenet så ble det ikke helt optimalt, men Sharon som tok bildene gjorde en god jobb, og jeg er spent på de ferdigredigerte bildene.
Men nå er vannflaska nesten tom. Jeg skal komme meg i seng… I morgen er en ny dag med mer torsk og nye muligheter for overlevelse. Og en dag mindre igjen til Oslo GP…

Den som lever!!!