Tunfisk & Tordenskiold

Det er liksom tunfisk som er tingen om dagen. Hvorfor? Det krever omtrent null planlegging, det går latterlig raskt å lage et relativt velsmakende måltid, og så er det jo i tillegg latterlig billig…

For meg er tunfisksalat noe jeg forbinder med sommer. Dette er en av tre typiske sommermiddager fra barndommen, ved siden av kulturmelk&kavring og spekemat. Hvis man ser på kvaliteten i disse ulike middagene så er det noe varierende, men vi fikk da i alle fall i oss både karbohydrater, proteiner og fett!

Tunfisken fikk som regel selskap av reker eller krepsehaler, noen ganger blåskjell, salat og litt forskjellige grønnsaker alt etter som hva som fantes i kjøleskapet. Fast tilbehør var kokt ris, en maaagisk hjemmelaget hvitløksdressing og Norske Grove rundstykker med smør på.

Lunsjsalat
Tunfisken har jeg blandet med litt mager kesam, cottage cheese, vårløk og pepper. Salaten er Crispisalat med  litt valnøtter og cherrytomater.

Mange fine proteiner fra tunfisk og meieriproduktene, noen gode fettsyrer fra valnøttene og et par karbohydrater fra grønnsakene.

Middagssalat
Tunfisken ble blandet med cottagecheese, mager kesam, karri, kanel, litt dill og pepper. Salaten er en blanding av crispi- og romanosalat, samt pink lady epler, paprika og kapers. Litt søtt, litt sterkt, litt mykt og litt sprøtt.

Litt mer karbohydrater her, ikke så mye fett, men fortsatt en real dose med proteiner. Proteiner er GODT!

I dag var det jo også klart for vårens første løp! Jeg har jo stått på startstreken noen ganger tidligere i år også, men da var det liksom ikke helt vår enda… Tordenskioldløpet er et løp med lange tradisjoner som går rundt Lade. Da jeg var barn var det et eget løp for barn som het Tordenskioldrekrutten som jeg var med på mange ganger, men i de senere årene har jeg kun deltatt en gang tidligere, og det var for to år siden. Da gikk jeg til behandling for kneet og var tapet etter alle kunstens regler. I dag løp jeg med sement i lårene, og var ikke spesielt motivert. Heldigvis skulle Marianne være med, og det er utrolig hvor mye motivasjon det er i å kunne løpe sammen med noen:) Vi kom i mål godt innenfor det vi hadde satt som mål, og var i grunnen godt fornøyd med det!

Her er vi før start, da vi fortsatt så ganske freshe ut;)
Og så da… Mens jeg satt og nøt en velfortjent tallerken med risengrynsgrøt, klikket jeg meg inn på terminlista på kondis.no i jakten på et nytt løp. Lillebror Sondre foreslo at jeg skulle prøve meg på et motbakkeløp, så da var det liksom bestemt! Liaåsen Opp 2. juni blir perfekt:) På 6780 meter skal jeg bevege meg fra 80 moh og opp til 429 moh. Det er Strindamarkas høyeste punkt, og Strindamarka er liksom den skogen jeg har vokst opp i nærheten av. Det kommer nok til å bli en noget vondere opplevelse enn løpet i dag, men oi oi oi så mye treningsmotivasjon det ligger i det løpet der! Det er jo som kjent i motbakke det går oppover… Noen som vil være med mot toppen?