Torsdag og… TORSK

Det er over en måned siden NM, og dermed over en måned siden jeg var ferdig med diett. Jeg vil ikke si at jeg var lei av å spise torsk, faktisk, men jeg var kanskje litt lei av å ikke velge tilbehør fritt! Derfor var min lovnad til meg selv at neste gang jeg skulle spise torsk skulle det være med noe annet enn brokkoli… Jeg hadde en idé i hodet, og da jeg var i gang med å lage maten i går kveld kom jeg over denne oppskriften etter å ha googlet «torsk salami». Da var det en viss fare for at det kom til å smake godt – og det gjorde det!

MIN versjon:
– torskeloins
– salami
– (mandel)poteter
– hvitløk
– olivenolje
– frosne erter
– (litt smør)
– salt&pepper

Kutt potetene i båter, ringle over litt olivenolje, ha over hakket hvitløk, salt og pepper. Settes inn i varm ovn. Mens potetene er i ovnen, gjør du klar fisken. Klipp/skjær salamiskivene i spiraler, før du surrer de rundt fisken. Legg fisken i ildfast form. Når potetene har kommet et godt stykke på vei, skrur du ned varmen til 170°, og setter i fisken. Jeg bruker steketermometer, og setter det på 57°. Når fisken er i ovnen lager jeg ertepuré ved å koke opp frosne erter, sile av vannet, tilsette litt smør, salt og pepper, og kjøre det sammen med en stavmixer. Dette bekrefter nok en gang at fisk er GODT!

Dette ble en middag litt i seneste laget, men for en gangs skyld må vel det være greit? Rett etter jobb i går dro jeg jo til frisøren, og der ble jeg noen timer. Jeg hadde tenkt å jogge en tur, og selv om jeg tenkte at det kanskje ble litt sent, så klarte jeg ikke å la vær. Etter å ha vært inaktiv og innendørs hele onsdagen og i går, så fikk det være så sent det bare ville. Jeg løp den lille 5-kilometeren min, det var kjempegod temperatur og frisk luft, så jeg fikk virkelig lufta hodet. Godt!

Jeg håper at middagen, sammen med havregrøten til frokost, danner et godt grunnlag til styrkeøkta som venter om en times tid. Jeg er ikke superfan av å trene bein så tidlig på dagen, men når arbeidsplassen ikke lenger er et treningssenter er utfordringene når det gjelder å få tid til trening akkurat de samme for meg som for «alle andre». Min holdning er at vil man, så får man det til. Det handler om prioritering og planlegging. Jeg sier ikke at det er lett, jeg sier bare at det går. Det finnes kun forklaringer, ikke unnskyldninger.

Mine unnskyldninger for ikke å jogge i går kunne vært MANGE. Det var sent, så det kunne hende at jeg ikke fikk sove med en gang. Det var glatt, så jeg kunne for det første falt, og for det andre kunne det hende at jeg måtte gått, og det ville jo ikke bli det samme som å løpe, så da kunne jeg like gjerne latt være. Hadde jeg latt vær, ville vel forklaringen vært at jeg rett og slett ikke gadd. Gettit? (Og nei, jeg har ikke barn, og jeg har ingen dyr som må passes og mates. MEN – da måtte jeg bare planlagt annerledes. Mhm?)

Så, nå skal jeg straks gjøre meg klar til trening! Jeg gleder meg faktisk:) Etterpå skal jeg innom posten, der det venter en stooor pakke på meg. Jippi!!!

HUSK! SISTE FRIST FOR Å VINNE EN WRISTCOUNTER ER I DAG!
Trykk HER for å komme til konkurransen.

Klar… Ferdig… GÅ! Gå..?

Selvfølgelig gikk jeg ikke. Jeg løp, hele veien. Vondt? Ja. Kvalm etterpå? Ja. Så hvorfor?

Fordi det skjer et eller annet oppi hodet med en gang man får et startnummer og noen starter en stoppeklokke. Jeg har ingen voldsomme ambisjoner når det kommer til å prestere i kondisjonsidrett, men jeg har alltid et mål om å gjøre så godt jeg kan. Jeg skal ikke ha klart så mye mer der og da. Og dette kommer fra en som levde i 25 år uten så mye som et snev av konkurranseinnstinkt… Det har våknet til liv de siste årene, og jeg tror det er av den sunne typen. Med det mener jeg at jeg ikke er besatt av å være bedre enn andre (i alle fall ikke så veldig ofte), men at jeg i all hovedsak er opptatt av å bli bedre enn meg selv! Det å sette nye mål, jobbe strukturert for å nå de, det og ha følelsen av å være på vei et sted gir meg både motivasjon og glede.

Lillebror sa en gang at med en gang man har nådd et mål må man sette seg et nytt. Setter man seg ned og er fornøyd kommer man jo ikke videre;) Det blir lenge til neste løpeøkt nå, men jeg vet allerede at jeg tirsdag 8. mai skal springe Tordenskjoldløpet her i Trondheim!

Tilbake til løpet i går. Jeg jogga gjennom på en pinlig dårlig tid, men som likevel var et par minutter bedre enn målet jeg hadde satt meg. Kom i mål ca et halvt minutt før min kjære Far (for dere ser vel at vi er i slekt?) – imponerende helt til jeg forteller at han løp 2 km lenger. Siden jeg måtte på jobb fikk jeg ikke med meg premieutdelingen, men Far plukket ut et drikkebelte til meg. Det har jeg faktisk ikke, så det var perfekt:)

Trøndersk Vinterkarusell er over for sesongen 11/12, og jeg gleder meg allerede til neste år!

Back in business!

Endelig lørdag og heeelg! Jeg er faktisk ganske sliten etter uka som har gått, men likevel sitter (eller halvveis ligger) jeg med en veldig god følelse av å være tilfreds. Jeg følte meg som en zombie i går, og det var vel egentlig ikke den helt store dagen for å trene bein. Men jeg gjorde det, og på en eller annen syk måte greide jeg å motivere meg til å øke belastningen fra forrige økt! Hvor all denne galskapen kommer fra er ikke godt å si, fordi jeg hadde litt vondt i ryggen i går, noe som egentlig ville vært den perfekte unnskyldningen for å redusere belastningen både på knebøyen og de strake markløftene. For en sånn dag som i går er en skummel dag hvor skaderisikoen er litt større enn normalt. Og skader? Det har jeg virkelig ikke tid til! Men unnskyldninger har vel aldri dyttet noen i riktig retning, har de vel?

Tilbragte resten av fredagskvelden i sofaen hos Marianne i joggisen med et stort pledd, en boks Keso med bær og litt sjokoladesaus (proteinpulver med vann…), PepsiMax og Idol på TV. Det var helt fantastisk! Så deilig med sånne kvelder med så nydelige venninner assa – glad i deg snuppa♥ Selv om M spiste smågodt, var det ganske greit å holde seg til dietten etter krisemålingene i går morges for min del. Men å følge dietten hjelper veldig – hadde gått ned 1,8 kg fra i går da jeg gikk på vekta i dag tidlig, så selv om jeg var 1,5 kg opp fra fredag sist uke til i går, så er jeg jo faktisk 300g lettere enn sist fredag i dag! Små gleder.. 🙂

Fikk også en veldig fin e-post fra lillebror i går kveld som gjorde meg glad langt inn i hjerterota. Det var gode og motiverende ord fra en som vet hva det vil si å gjøre det som skal til. En som vet hva det vil si å ofre litt for å oppnå mye – og som gang på gang har trosset janteloven og vist så til de grader at det nytter å aldri gi opp drømmen sin. Jeg er så ufattelig stolt av det han har fått til! Jeg har bare lyst til å sitere deler av det han skrev, for det er så riktig måte å tenke på:

«Husk, du skal helt i mål med dette. På samme måte som for meg; det hjelper lite å holde farten til 13.20 (OL-kravet på 5 000m) fram til 3000m ut i løpet, når det er 5000m i den farten jeg skal klare. Om ikke grunnarbeidet (som er etter min erfaring det mest utfordrende og av og til faktisk det verste når det butter imot!) er godt nok, klapper huset fort sammen. Langdistanseløp og fitness er ekstremsport, det nytter ikke å gjøre ting halvveis, uansett hvor godtroende man er. Det er den harde realitet.»

Takk Sondre! Det er så godt å vite at du støtter meg og heier på meg. Håper du er hjemme igjen fra Kenya til bursdagen min? Du har jo lovet meg lavkarbokake vet du;)

Hadde tenkt meg en tur på jobb i dag for å løpe intervaller, men jeg følte liksom at det ikke var intervaller som var planen, og så kom jeg jo på at jeg planla å være med på UKEløpet! Så med litt stølhet i beina fra treninga i går og de skyhøye hælene fra onsdag kveld skal jeg om ikke lenge tilbakelegge 6 km rundt elva – omtrent den samme runden som jeg ofte løper eller går på egen hånd. Resten av dagen tror jeg bare blir veldig rolig! 100% diettdag etter de nedslående målingene jeg måtte rapportere i går, så da gjelder det å være kreativ på matfronten! Selv om man er på diett og spiser så og si det samme hver dag, så er det fullt mulig å gjøre stor forskjell på ukedager og helgedager. Om det blir noe bra resultater (og det blir det jo selvfølgelig, hehe) så skal jeg nok la dere få høre om det!

Har også lagt inn svar på kommentarer fra den siste uka. Takk for gode tilbakemeldinger på formbildene!

Ha en fantastisk lørdag! Her er solen i ferd med å titte fram:)

FAST

Som en av mange fine ting jeg fikk i reisegave fra NY var denne t-skjorta fra Nike. Jeg er litt usikker på om det ligger en tanke bak valget av trykk… Det har seg nemlig sånn at jeg er den desidert tregeste av meg og mine to søsken når det kommer til løping. Det gjør ikke så mye, det er jo gøy at de type I-fibrene som skulle vært i min kropp ble spart til Sondre, sånn at han kan reise rundt omkring i verden og bare løpe. Noen som har det!

Jeg løp faktisk i dag da… Valgte 4×4 på mølla da jeg har løpt ekstremt lite i det siste. Det kjentes rimelig godt i beina kan du si… Framsida på leggene ble sinnssykt stramme i løpet av det første draget, og sånn holdt det seg resten av økta. Til tross for veldig lite høy intensitet på kondisjonsfronten de siste ukene måtte jeg likevel opp på en mye høyere fart enn hva jeg forventa. Jeg burde kanskje løpt enda litt fortere, men jeg er litt usikker på om beina hadde klart å holde følge. Det som overrasket meg mest var faktisk at jeg nå måtte løpe på 9 km/h i pausene for å ikke falle under 70% av makspulsen. Jeg løper så og si aldri 4×4 fordi jeg synes pausene er så innmari kjedelige, men jeg vet at jeg har pleid å gå i pausene på den tidligere…

Så da følte jeg meg faktisk litt fast i dag likevel! Blir litt mer kondisjon til uka, og det blir godt. Har tenkt å være med på Ukeløpet neste lørdag – det er jo så morro med startnummer! Resten av neste ukes treningsplaner kommer i morgen tidlig.

 

3 dager igjen!

Nå er det faktisk bare 3 dager igjen til Oslo halvmaraton… På en måte så har tiden fra jeg bestemte meg for å delta og fram til nå gått veldig fort, samtidig har jeg endret ganske mye i forhold til treningsmål og ikke minst treningsopplegg siden da. I vinter var jeg med på noen løp i Strindheim IL sin Vinterkarusell (bildet til venstre er fra et av de løpene), og i vår løp jeg 4-5 ganger i uka, mye på grunn av en løpechallenge vi hadde på jobben. De siste 3-4 månedene har vært preget av mer styrketrening, så det sier seg jo selv at oppladningen ikke har vært den aller beste. Når det er sagt – styrketreninga har uten tvil gjort løpesteget mitt mer effektivt og som kjent tar jeg med meg alt det positive jeg kan! Jeg har aldri løpt så langt heller, så jeg vet ikke hvor ille det eventuelt kan være. Det finner jeg vel raskt nok ut, så derfor velger jeg å ikke tenke så mye på det før jeg må.

I forbindelse med løpet har jeg fått litt ekstra mat på menyen de to neste dagene. Jeg føler at jeg spiser ganske bra med mat hver dag jeg, men jeg løper ikke halvmaraton hver dag, så selv om det ikke kjennes ut som jeg trenger noe ekstra nå så er jeg kanskje glad for det på søndag etter at løpet er ferdig? 🙂 Nå er det ikke så veldig spennende, for det dreier seg om et par hundre gram havregryn eller ris i tillegg til den vanlige maten min i morgen og lørdag. Men det blir faktisk 3 ganger så mye som jeg spiser av det på en vanlig dag, så det er MYE mat! Litt spent på hva så mye ekstra karbohydrater gjør med kroppen nå, så det blir gøy å se. Jeg skal lage en litt større porsjon havregrøt enn normalt til frokost, koke litt mer ris til måltidene og så skal jeg i alle fall lage Børge’s Vaniljeris! Si til meg at noe smaker risengrynsgrøt og jeg hiver meg over det med en gang. I følge mine foreldre var jeg veldig glad i grøt da jeg var baby, og det har vel bare vedvart tenker jeg:)

Kanskje derfor jeg synes det er så greit med CottageCheese også, fordi det blir littgrøtete? Det gjelder å variere litt her også, da dette står fast på kveldsmatmenyen. I dag ble det CC med vanilje- og mandelessens, og så varmet jeg bjørnebær og krydret med malt stjerneanis og kanel. Og så litt sukrin selvfølgelig. Mmm, godis!