Den indre stemmen – It’s all in your head!

God kveld! Noen minutter til jeg burde vært i seng, men jeg må bare skrible litt før jeg legger meg:) Det er jo så lyst ute nå, så det føles jo bare helt feil å skulle krype under dyna allerede nå… I morgen har jeg styrketreningsfri og starter sent på jobb, så jeg kan sove litt lenger enn jeg vanligvis pleier. Jeg har likevel tanker om en litt lengre tur fra morgenen av, så jeg skal prøve å fatte meg i korthet. Selv om jeg sikkert kunne sittet oppe hele natten og skrevet om dette…

I kveld har jeg vært med på et infomøte om fitness i regi av Kaliber. Jeg var der for å kunne svare på eventuelle spørsmål helt til slutt, men hadde også ganske stort personlig utbytte av gjesteforedraget av Christian Banken som handlet om den mentale biten i forhold til det å lykkes. Om det å ha tro på seg selv, se seg selv som en vinner, gå utenfor komfortsonen, være innstilt på å gjøre den jobben som kreves og ikke minst det å gjennomføre.

For jeg er ikke noen typisk vinnertype. Jeg har egentlig aldri vært flinkest i noen ting. Det var ingen som skjønte hvorfor jeg kom inn på befalsskolen i en klasse som hadde elevplasser til 10 av 180 søkere, jeg som ikke eide konkurranseinstinkt.

Men nå sitter jeg her, inne i min tredje konkurransediett. Og som jeg sa i sist innlegg eller når det var – jeg skulle aldri gå på noen som helst form for diett. Jeg valgte en av de mest ekstreme; en konkurransediett for å stile i bodyfitness. Og med den ekstreme dietten, så har jeg gjort ganske mange andre utenkelige ting. For å utfordre meg selv, trå utenfor den jævla komfortsonen, og rett og slett utsette meg for enda litt mer ubehagelige ting, sånn at de dagligdagse ubehagelighetene plutselig ble relativt behagelige.

Jeg har for eksempel aldri likt romaskin. Jeg har egentlig hatet litt. Jeg har aldri likt å trene med blodsmak i munnen heller. Så hva gjorde jeg når jeg skulle booste fettforbrenningen litt på den første dietten? Jo da. Jeg kjørte gerilja cardio og SFP på – nettopp – romaskin. Jeg, som ikke før det siste halve året har løpt med noe som helst stigning på mølla, meldte meg på (og fullførte) et motbakkeløp, hvor jeg sto på startstreken sammen med bl.a. Eldar Rønning. Og ikke nok med det. Selv om det var i slutten av mai snødde det en time før starten gikk, jeg hadde så mye vann i kroppen at jeg hadde fysisk vondt, jeg hadde mest lyst til å grine lenge før jeg var halvveis… Men jeg fullførte.

Og hvor vil jeg hen med dette? Jo da. Å løpe intervaller nå er som en lek i forhold, selv om det er 100 år siden sist og jeg føler at jeg er døden nær. Og INGEN motbakker fremstår som bratte lenger. Alt jeg sier til meg selv at «Nei, deeet gidder ikke jeg!», tar jeg meg selv i å gjøre neste dag. Jeg som «ikke har klart å motivere meg til å ta mer enn 3 sett på en styrkeøvelse» tar meg plutselig i å ta både 2 og 3 ekstra sett. Gjerne med enda litt tyngre vekter.

Jeg tror at for hver eneste gang du trår utenfor komfortsonen din, så blir den bittelitt større. Og jo lenger vekk fra den du beveger deg, jo raskere vokser den. Etter hvert skal det da med andre ord ekstremt mye til for at ytre faktorer klarer å få deg ut av den… Og når du har gjort dette nok ganger, så tror jeg at underbevisstheten din er så sterk, at den er i stand til å overbevise deg om at du klarer alt. Til og med de gangene jeg tviler på meg selv, så er den indre stemmen der og forteller meg at jeg KAN – jeg VIL – og jeg SKAL!

Og ja da. Jeg sitter her, snart bare 16 uker unna konkurranse (*gulp*), alt for «tjukk» og har det alt for travelt. Men jeg har fortsatt troen på meg selv. Jeg vet at jeg kan være ekstrem. Jeg vet at det går. Jeg har en seier jeg er veldig stolt av. Jeg føler ikke at jeg trenger å bevise noe som helst, hverken for meg selv eller for noen andre. Jeg vil bare konkurrere igjen jeg, fordi det er så gøy. Fordi veien mot målet er en ubeskrivelig opplevelse som jeg gleder meg sinnssykt mye til å gjennomgå nok en gang. Jeg SKAL fordi jeg VIL, og jeg vet at jeg KAN. WISH ME LUCK!

 

GOD NATT!

 

I’m so sorry… :)

Hva annet kan jeg si..?

Jeg har ikke glemt dere – jeg har bare ikke vært så veldig mye å komme med etter jeg var syk. Torsdag sist uke var første dag på jobb siden fredagen uken før. Jeg startet dagen med en liten spasertur, og jeg fikk nesten krampe i leggen på vei opp den første bakken. Fredagen hadde jeg min første økt på en uke, og jeg jobbet meg gjennom hele kroppen med knebøy og supersett på militærpress og bicepscurl, og nedtrekk og triceps extention. Supersett er kjempefint, jeg digger det, men pulsen ble utrivelig høy og jeg var faktisk litt småkvalm til tider. Ikke noe jeg er vant til i det hele tatt! Lørdagen jobbet jeg og dro rett ut for middag og påfølgende bytur, og søndagen var jeg en tur på snowboard. Kjempegodt å være ute en dag, selv om jeg var litt trøtt og veldig støl i bena etter fredagens økt:)

20130219_184609Denne uka er jeg i Oslo på kurs. I dag var vi litt tidligere ferdig enn i går, så jeg dro bare kjapt innom hotellet for å skifte, før jeg tok turen til Skøyen. Jeg fikk en prøvetime på Magnat Center etter anbefalinger fra lillebror som har vært der flere ganger, og gjennomførte første kondisjonsøkt på nesten tooo uker(!!!) der. Det var, som noen kanskje har sett på facebook, egentlig ganske pyton! 4×4 med 2 min pause er en økt jeg har gjennomført veldig mange ganger, og det er egentlig ikke noe stress. Nå er det flere timer siden jeg gikk av mølla, og jeg kjenner at det river litt i brystet enda. Jeg er avhengig av kondisjonstrening. Det var en periode tidlig i sommer at kondisjonstreningen ble litt nedprioritert, og det fungerer bare ikke for meg. Jeg HATER å føle at jeg har dårlig kondis. Neste økt blir på torsdag!

Magnat var i alle fall et utrolig fint senter. Under kan dere se noen bilder av styrketreningsmulighetene. Nå trente jeg kun litt mage på slutten da, men jeg må si jeg virkelig likte det jeg så! Her kunne jeg trivdes:)

20130219_18442920130219_18440720130219_184337

PicsArt_1361304206034I morgen lar jeg trening være trening, og skal prioritere litt god middag og superchillout i sofaen sammen med Anette, som jeg sist så i oktober da jeg bodde hos henne under NM. Jeg kjøpte en flaske rødvin til pizzaen etter NM, men jeg hadde egentlig mest lyst på vann den kvelden, så vi får se om den blir tatt livet av i morgen i stedet… 🙂 Torsdag har jeg store planer om en ny kondisjonsøkt, og en eller to økter i løpet av helgen.

Og NEI – jeg har ikke blitt lat for de som eventuelt måtte tro det. Neste uke skjønner dere, så skal jeg i gang med det styrkeprogrammet jeg har vært gjennom et par runder med tidligere igjen.

Jeg har vært veldig fornøyd med øktene jeg har kjørt de siste månedene. Det har ikke vært noe spesielt program sånn sett, men det har jo vært en struktur der.

Nå har jeg bare lyst til å bli sterk igjen, og jeg savner det konkrete målet fra økt til økt. Jeg har jo lyst til alt på en gang. Bli sterkere i baseøvelser, klare mange fler repetisjoner i kroppsøvelser, løpe litt fortere. Man kan få til alt -. men ikke alt på en gang, kanskje? Eller? Nå må jeg bare begynne et sted, og så får resten komme etter hvert. Og kanskje kommer det litt av seg selv?

Jeg vet at om jeg skal ha den ønskede fremgangen på styrketreningen framover, så krever det relativt optimal ernæring og nok hvile. Når målet for hver økt er så konkret, så er det utrolig mye enklere å gjøre tingene rundt også bra. Når jeg for ikke så lenge siden skulle teste mot maks på frontbøy, så var det omtrent det eneste jeg tenkte på det siste døgnet i forveien. Sånt blir det resultater av, og gode valg skjer av seg selv.

Og gode valg… Det er jo lov å håpe at de gode valgene medfører et aldri så lite vekttap også. Ikke for vekttapet i seg selv (for det er tydeligvis ikke noe jeg klarer å motivere meg til!), men fordi det automatisk blir flere reps på kroppsvektøvelsene, og høyere fart på løpingen på grunn av økt oksygenopptak. Som sagt – det er lov å håpe!

Jeg har lyst til å kjøre styrkeprogrammet nå, sånn at jeg forhåpentligvis klarer å komme forbi der jeg stagnerte sist gang før jeg begynner på noe som i nærheten av ligner på konkurransediett igjen:) Eller, i mitt hode, så er det egentlig ikke noe vits i å gå på noen ny diett før jeg er enda litt sterkere enn sist. Men det er jo mye som helt uventet har endret seg oppi mitt hode tidligere, så vifårnosepådetdah!

Selv om jeg ikke er like stor på bloggingen, så prøver jeg å oppdatere litt på facebook (mest trening og sånn), og på instagram brukernavn: missmowmow (mest mat og jobb, og litt trening og andre ting). Blir litt mer gøy å blogge trening framover nå da! Og så har jeg litt ambisjoner om å gjøre litt artige ting på kjøkkenet igjen. Jeg blir jo faktisk litt inspirert av å bla tilbake på gamle blogginnlegg:)

Ønsker dere en fortsatt fin uke! Tren og vær glad for hver dag som går, så slipper du å bli så veldig støl, eller å få så vondt i pusten når du holder på…

Summary – Dietterfaringer

Her sitter jeg da. 3 dager unna Norway Open 2012. Trondheim. Hjemmebane!image

10 dager igjen til NM. Den konkurransen som var hovedmålet da jeg startet på denne utrolig lærerike og selvutviklende fitnessreisen. Som ingen ende vil ta!

Nå er det noe ekstremt uheldig som må skje for at jeg ikke skal spankulere ut på Olavshallens store scenegulv i min svarte forbedømmingsbikini nå førstkommende lørdag. Noe så ekstremt som at jeg ikke er i stand til å stå på egne ben, eller er tilkoblet et eller annet apparat som holder i gang livsviktige funksjoner. Jeg skal ærlig innrømme at jeg i går tenkte:»Hva om jeg plutselig bare dør nå?»… Men den tanken varte bare i ca 5 sekunder!

Den lange arbeidsdagen i går ble ikke så lang. Jeg var ikke helt i form, og valgte å avlyse de siste PT-timene. Det var ikke mye motivator i meg akkurat da! Jeg hadde en lang pause midt på dagen, hvor jeg først tok en liten handlerunde og kjøpte meg en ny exertube (treningsstrikk), verdens fineste og minst praktiske «Foodbag». Lite praktisk akkurat nå i alle fall, med tanke på fisk, ris og grønnsaker – men bare vent til jeg skal ta med meg matpakke på jobb om et par uker! Jeg vet nemlig hva som passer perfekt oppi her;) image

Etter det tok jeg med meg et pledd og la meg på et puteberg i kinorommet på barnepassen  med beina høyt hevet. Jeg hadde tatt med meg en DVD hjemmefra, og startet filmen med å sove litt… Så ferdig resten av filmen (som var en typisk Kristine-film – du skjønner greia selv om du mister noen minutter i starten!), før jeg øvde litt på T-walk og poseringer. Kjørte lett (og da mener jeg L-E-T-T) gjennom beina, før jeg spiste litt og gjorde meg klar for de siste PT-timene… Innså rett før jeg hadde den første at dette ikke kom til å gå, men gjorde så godt jeg kunne på litt av den første timen, og så måtte jeg bare dra hjem. Jeg hadde litt DEN «åneinåtrorjegkanskjeatjegfårinfluensa»-følelsen, og nå kan jeg ikke ta noen sjanser.

imageMor henta meg, og kvelden ble tilbragt på sofaen, dels våken og dels sovende. I natt sov jeg faktisk hele natten igjennom – for første gang på det jeg kan huske… Jeg hadde glemt å skru av alarmen på mobilen, men det gjorde meg ingenting at jeg ble vekket av den. Det var faktisk litt godt å bli vekket, hihi:) Så i dag føler jeg meg mye bedre! Det er 3 dager igjen. I dag er den siste dagen med torsk i matboksen før Norway Open. Det blir torsk neste uke også, men i et litt annet format. Eller skal jeg si for»mat»? Mer om det senere:)

Men tilbake til overskriften på innlegget. 

MINE DIETTERFARINGER
Det er nå litt over et år siden jeg postet det første innlegget på denne bloggen, som jeg opprettet da jeg startet på diett for å stille i konkurransene til våren. At jeg skulle på noen som helst form for diett har frem til da vært utenkelig. På alle mulige måter! Med unntak av et par uker i julen, og et par måneder etter vårens konkurranser, så har jeg nå vært på diett i over et år. ET ÅR!!! Hvem hadde trodd det? I alle fall ikke jeg! Og ikke de som kjenner meg… Men nå har jeg altså gjort det. Jeg har prøvd, og om jeg ikke direkte har feilet, så har jeg i alle fall måttet prøve enda hardere.

På den første dietten var jeg veldig opptatt av at diettmaten skulle være bedre enn maten til alle andre. Det resulterte i at jeg fra september 2011 til april 2012 spiste så mye god mat som jeg aldri har gjort før i hele mitt liv. Jeg ble kreativ på kjøkkenet, og selv om jeg likte å lage mat før, så ble kokkeleringen tatt til nye høyder.

Denne gangen derimot, ble det annerledes. Fordi det gikk så sakte, ble dietten litt mer ekstrem. Sist kjørte jeg to lave dager og en høy de siste ukene før første konkurranse. Denne gangen har jeg kjørt fire lave og en høy – hvor de lave har vært enda lavere. Og ikke bare et par uker før. LENGE før. Et par måneder, kanskje? Jeg husker ikke helt. Du trenger ikke være professor i matematikk for å skjønne at totalt er dette fryktelig mye mindre energi inn. Da jeg i tillegg fikk meg ny jobb oppi alt dette, og plutselig var på farten døgnet rundt, så sier det seg selv at reservetanken må på for fult. Nå er den også ganske tom…

Jeg har tenkt litt på om det var dumt av meg å legge på meg så mye i mellomperioden. Var det nødvendig? Jeg har kommet fram til at JA! – det var det. Etter å ha spist halvannen kilo grønnsaker daglig, og til tider sittet og trykt i meg mat etter at jeg var mett for lenge siden, så var det ikke mye sultfølelse igjen. Jeg var blitt vant til å spise store mengder mat – noe jeg valgte å gjøre for å slippe å være sulten. Akkurat det var dumt. Alle er jo sultne innimellom! Så når jeg kunne bli mett av havregrøt i stedet for av salat og tomater, så er det jo ikke så vanskelig å forstå at det totale energiinntaket ble ganske mye høyere. Du kan vel si at jeg spiste meg «feit» på havregrøt med rosiner – ikke smågodt og potetgull…

Men all denne overskuddsenergien ble ikke bare puttet inn i fettcellene. Mye av den ble også lagt ned i trening, og jeg økte styrken min ganske mye i løpet av mai og juni. At jeg i sommer kjørte ass-to-the-grass 5×5 i knebøy etter to lavdager og en liten frokost har jeg aldri vært i nærheten av å gjøre tidligere.

Jeg har også fått mange tilbakemeldinger på at jeg har utviklet fysikken min siden i vår. Jeg har oppnådd det jeg ville, og fuck janteloven: JEG ER JÆVLIG STOLT! Så da får det heller være at jeg måtte presse kroppen min til det ytterste. Jeg har overhørt bekymringsmeldinger om at jeg både har spiseforstyrrelser, er psykisk syk og aldri kommer til å ha et normalt forhold til mat igjen. Jeg har brukt kort tid på å lage mat, jeg har gjort det sånn at den smaker helt OK og tar kort tid å spise, for jeg var lei av fantastisk god mat i alt for små porsjoner som gjorde meg litt trist når det ikke var mer igjen. Og at jeg – jeg – har klart å fullføre denne (for meg) knallharde dietten med så «kjip» mat – det samme daaag uuut og daaag inn – JEG ER JÆVLIG STOLT AV DET OGSÅ!

Og vet dere hva? Selv om jeg sikkert kunne vært i bedre form nå, så er jeg mye mer fornøyd med å komme i mål nå enn hva jeg var da jeg stilte i vår. Da var alt en lek, jeg ante ikke hva jeg gikk til og alt var bare nytt og spennende. Denne gangen har jeg visst hva jeg går til, og fokuset har vært helt annerledes. Ikke like spennende, men mer lærerikt og interessant. Og tro det eller ei… Jeg gleder meg faktisk til neste gang! Når det blir vet jeg ikke, men det blir når jeg er klar:)

Sist gledet jeg meg til alt jeg kunne spise igjen, som for eksempel ost og nøtter. Nå gleder jeg meg til å sette kjøkkenvekta lengst bak i skapet, og bare bruke den når jeg skal lage oppskrifter og gi mål på mengden matvarer brukt. Ikke for min skyld, men for deres;) Det jeg har mest lyst på nå er egentlig gulrotsuppe med krepsehaler, og havregrøt med sjokoladeprotein, revet kokos, frosne blåbær, hakkede mandler og sukrin og kanel. Med en proteinkaffe ved siden av…

Og denne gangen tror jeg alt går mye lettere etter at konkurransene er ferdig. Jeg vet hva som er sulten, og jeg vet (tror jeg…) hva som er mett. Jeg vet at jeg ikke trenger ekstremt mye mat for å ha energi og å trene bra, og jeg har det ikke travelt med å kjøre hardt igjen. Jeg skal ta en uke totalt treningsfri, og deretter trene litt etter dagsformen før jeg etter hvert skal ta en ny runde på styrkeprogrammet for å se hvor langt jeg kommer denne gangen. Det er heller ikke mai måned med helligdager og is og grilling!

Jeg har bevist ovenfor meg selv, og forhåpentligvis andre også, at hvis man bare vil nok, og er villig til å ta kampen, så kan man komme hvor langt man vil. Jeg må bare si det en gang til. Jeg er stolt av meg selv. KJEMPESTOLT!

Fra filmtittingen i går:)

Og selv om jeg akkurat nå er en energiløs skapning med fullstendig mangel på livsgnist og mental tilstedeværelse, så skal dere vite at jeg setter veldig stor pris på kommentarer, facebookmeldinger og sms’er som nå har begynt å tikke inn. Det gir mer næring til motivasjonen enn jeg tror noen av dere er klar over… En klem, en klapp på skuldra… Blir jo helt rørt bare ved tanken:)

Men nå skal jeg gjøre meg klar til «trening» med lillebror. Det blir en lett gjennomkjøring av overkroppen før behandling hos Tonje. I dag er det både skrubbing og voksing og massasje. Måtte det gjøre underverker:)

I kveld skal jeg legge konkurransenegler, og så blir det kanskje et lite kinobesøk i ettermiddag. Nå er det snart bare å hvile seg i superform!

Ha en fantastisk onsdag alle sammen♥

Knytt FØLELSESMESSIGE GRUNNER til hvorfor du vil oppnå målet ditt

Du må altså putte følelser inn i målsettingen din. Jo mer følelser du knytter til det, jo sterkere vil motivasjonen være. Knytter du deg til målet ditt følelsesmessig, tar det ikke lang tid før det viser seg fysisk. Dette er på grunn av…? Jepp! Underbevisstheten! Følelsesmessige mål graver seg dypere ned i underbevisstheten din, og som du allerede vet er det denne som avspeiler dine vaner.

Hva er dine grunner for å sette deg et bestemt mål? Kanskje har du noe å bevise? Kanskje  skal du komme i form til ditt eget bryllup? Noen vil være attraktive for å finne seg en partner, mens andre igjen har helsemessige grunner som de kanskje til og med har blitt oppmerksom på av hesepersonell..

Etter at du har spesifisert målene dine (vekt, kroppsfett etc) skal du fortsette listen med så mange følelsesmessige punkter du bare kan! Spør deg selv om følgende: – Hva er viktig for meg når jeg skal nå dette målet? – Hvorfor er det så viktig for meg?

Kanskje ender du opp med et svar som du egentlig ikke hadde forventet? For hvorfor vil du gå ned i vekt? Det kan være fordi du vil ha mer energi. Hvorfor vil du ha mer energi? Det kan være fordi du har lyst til å kunne gjøre flere aktiviteter sammen med barna dine – og det igjen fordi du har lyst til å være en bedre mamma eller pappa. Eller hvorfor vil du ha større biceps? Det handler kanskje ikke mest om bicepsen, men om å være sterkere og kunne gjennomføre flere arbeidsoppgaver på kortere tid, og på grunn av det igjen få større anerkjennelse av kollegaer. For eksempel:)

I tillegg kan du spørre deg om følgende: Hvem vil du se ut som? Hvem er din fysiske rollemodell? Vil du se ut som en bodybuilder, en atlet eller en modell? Vil du imponere noen? Er det noe du skal bevise? Vil du ha mer energi så du kan kose deg mer med ulike aktiviteter? Vil du vinne en konkurranse eller en pris? Ønsker du bedre selvtillit? Er det en spesiell type klær du vil passe inn i? Skal du se bra ut til en spesiell happening (ferie, bryllup…)? Skal du se bra ut på stranda? Å svare på disse spørsmålene vil være turbomotoren som driver deg mot målet ditt.

Det finnes ingen urealistiske mål…

…bare urealistiske tidsfrister!

Her har jeg akkurat fortalt deg at du skal sette deg et høyt mål: Det du virkelig ønsker å oppnå. Og du kan ønske deg akkurat hva du vil! For du kan få til det du vil, så lenge du er klar for å gjøre det som trengs… Det blir en annen sak:) Det viktige er at du setter en realistisk tidsfrist for å nå drømmemålet!

La oss ta et eksempel som er brennhett, nemlig vektnedgang, og da aller helst i form av fettmasse. Det er kjempeviktig å skille disse to! I og med at over halvparten av kroppen din består av vann, er det ikke noe problem å gå raskt ned i vekt. Det er bare å la seg selv tørke ut, det. Slutt å drikk vann! Er du skikkelig heldig, kan du miste litt muskelmasse også.

Et sunt vekttap vil være å gå ned 0,5 – 1 kg kroppsfett i uka, eller 1/2 % fett. Alt for lang tid, sier du? Fornuftig, sier jeg!

En liten tankevekker: Det vannet som forsvinner, kommer tilbake så fort du begynner å drikke vann igjen. Og den muskelmassen som forsvinner, vil gjøre at forbrenningen din settes ned. Så, da er vi kanskje enig om at det er greit å slanke vekk fettet, og beholde musklene og vannet? Og hvis du mister vann, så mister du jo fettfri masse. Mindre fettfri masse betyr relativt mer fett, altså en høyere fettprosent. Ønskelig? Don’t think so!

Det finnes ingen urealistiske mål, bare urealistiske tidsfrister!

Målsettinger og underbevissthet

For et par år siden postet jeg en serie om målsettinger på min gamle blogg. Den er hentet fra boken ”Burn the Fat, Feed the Muscles”. Jeg har skrevet om teksten til Norsk på min egen måte, så det er ikke noe jeg ønsker å ta cred for å ha funnet på selv. Jeg har likevel lyst til å poste denne på nytt da jeg har ganske mange nye lesere siden den gang, og fordi jeg selv også har godt av å jobbe meg gjennom dette en gang til. Forhåpentligvis vil mine egne erfaringer fra den siste tiden også gjøre at jeg klarer å skrive den enda bedre denne gangen? Here we go!
Sommeren er i anmarsj, selv om det ikke føles sånn når man stikker nesa utenfor døra her i Trondheim. Det er ikke lenge til sola (forhåpentligvis) varmer, og man kan la ytterjakker og langbukser bli liggende hjemme.

Satte du deg kanskje et mål i januar om å få tidenes sommerkropp i 2012? Uansett hvilket mål du setter deg, er det noen punkter det kan være smart å tenke litt ekstra gjennom for å øke sjansene for at du faktisk klarer å nå det målet du har satt deg, uansett hvor hårreisende det måtte være. I fitnessbransjen jobber vi mye med målsettinger, så dette er noe jeg har lært om og vært gjennom utallige ganger på ulike kurs og conventions. Du har kanskje hørt om SMART-modellen? Du skal sette Spesifikke, Målbare, Attraktive, Realistiske og Tidsbestemte mål. En utvidelse av modellen har PP forran, og en Ø til slutt. De skal være Personlige, Positivt formulert, og Økologiske (hva de betyr for omgivelsene dine). Already done?

Fint. Dette er faktisk veldig bra! Men er det nok? For jeg vet at mange sikkert har jobbet godt med målsettingen, men jeg vet også at mange likevel ikke lykkes. Hvorfor?

Det handler nemlig om den indre overbevisningen din. Den som ligger i underbevisstheten og er den som virkelig bestemmer over de valgene du tar. For du vet at du bare skulle spist ett kakestykke i den bursdagen. Men du spiser likevel to til, fordi det er noe som forteller deg at du kommer jo aldri til å greie målet ditt uansett…

First thing to do: SKRIV NED målet ditt
Dette har du jo selvfølgelig allerede gjort. Eller? Undersøkelser har faktisk vist at de få som faktisk skriver ned målene sine, har en ekstremt mye høyere sannsynlighet for faktisk å nå de. Så da er det kanskje ikke så teit likevel?

Det er målet ditt som bygger bro mellom å vite hva du skal gjøre, og å gjøre det du vet! Og det er underbevisstheten din som styrer det du gjør..! Dermed må målet ditt plante seg i underbevisstheten din, slik at konsekvensen av de valgene du tar faktisk hjelper deg til å nå målet ditt, og ikke motsatt.

Hvordan din mentale datamaskin er programmert for suksess eller fiasko
Bevisstheten er rasjonell, logisk, analytisk og tenkende. Bevisstheten tar inn informasjon fra sansene dine, bearbeider dette og utarbeider en konklusjon. Underbevisstheten har ansvar for datasortering (hukommelse), reflekser, vaner og uvaner, samt de funksjonene du ikke tenker over til daglig som fordøyelse, pust og sirkulasjon.

Men underbevisstheten tenker ikke selv. Den er ikke i stand til å skille informasjon som sann eller usann på samme måte som bevisstheten. Alt som kommer til underbevisstheten din, aksepteres derfor som en sannhet. Og på samme måte som en datamaskin, så er det disse aksepterte sannhetene som vil styre deg og de valgene du tar – hvert eneste valg – hver eneste dag – hver eneste uke … du tar poenget, ikke sant?

SKUMMELT! Men også så innmari bra. For dette kan du faktisk gjøre noe med:) Det er enkelt, men det krever bare litt innsats!

En enkel måte å nå underbevisstheten på er gjennom hypnose, en litt mer krevende er gjennom  R-E-P-E-T-I-S-J-O-N. Ting du ser, sier, hører og føler gjentatte ganger, vil til slutt finne veien til underbevisstheten din. Noe som igjen betyr at du kan være din egen dataprogrammerer! Og da er det ikke så skummelt likevel:)

Den psykologiske årsaken til at de fleste mennesker saboterer sine egne mål
«Bevisstheten din er som kapteinen på broen av et skip. Kapteinen gir kommandoer og sender de ned i maskinrommet. Underbevisstheten er som maskinistene som jobber der nede. Uansett hvilke ordre som kommer fra broen (bevisstheten), følger crewet ordre, selv om det er ordre som vil gjøre at skipet kjører på et undergrunnsskjær. Grunnen til at dette skjer, er fordi crewet (underbevisstheten) ikke kan se hvor skipet er på vei, de følger bare ordre!»

Tenk litt over dette… På samme måte som maskinistene, aksepterer underbevisstheten din kommandoer som kommer fra bevisstheten. Underbevisstheten evner ikke å sortere disse ordrene i gode og dårlige. Gjentatte repetisjoner av negative tanker (mentale ordre) vil etterhvert bli en sannhet i underbevisstheten din. Dette kan for eksempel være «Jeg går jo ikke ned et gram!». Denne overbevisningen vil derfor være den som avgjør de valgene du tar. Du vet at du ikke skal spise mer kake, men… «Jeg går jo ikke ned et gram – så da har det ikke noe å si!» Get it?

Underbevisstheten din arbeider 24 timer i døgnet. Derfor må du hele tiden gjenta målet du har satt deg, slik at dette blir din overbevisning, den som styrer de valgene du tar. Dette vil sakte men sikkert styre deg mot målet ditt. Dersom kapteinen oppe på broen skal seile fra Norge til USA vil heller ikke han se målet sitt i det han legger fra kai, men han vet at det er der. Han vet hva han må gjøre, og han gjør det han vet for å komme fram. Selv om målet du har satt deg virker langt unna, så kan du nå det. Du må bare vite hvor du skal!

«Den største faren for de fleste av oss er ikke at målet vårt er for høyt og at vi ikke når det, men at det er for lavt og vi når det». – Michelangelo

Hold RIKTIG fokus!
Hvis du bare vet hvor du ikke skal, vil du aldri komme noe sted. Tenk deg at du setter deg inn i en taxi. Sjåføren spør hvor du skal. Hvis du bare forteller han hvor du ikke skal, vil sjansen være minimal for at du ender opp hjemme hos deg selv. Ikke tenk på en rosa elefant med strutteskjørt og tåspissko som henger i en sirkustrapes! Ikke tenk på det sa jeg… Hvorfor gjør du det da? Jeg ble for eksempel ikke flink til å kjøre snowboard før jeg begynte å tenke på at jeg skal holde meg på beina, fremfor å konsentrere meg om at jeg ikke skulle falle hele tiden. Ikke-ordet finnes nemlig ikke (haha!) i underbevisstheten din.

Når du i løpet av en dag tenker 60.000 tanker, og 98% av de er de samme som du tenkte i går, sier det seg selv at du kommer skjevt ut dersom du ikke har riktig fokus.

Det eneste du kan styre selv, er dine egne tanker. Disse tankene vil etterhvert bli synlige gjennom handling!

Jeg ønsker å avslutte dette innlegget med et sitat fra Lt. Aker, offiser og ansvarlig for undervisningen i faget Instruksjonslære ved Befalsskolen for Sjøforsvaret 2003/2004, og som jeg tenker på nesten hver dag:

«Det blir sånn som du tror det blir»

 

VIL du, eller er du VILLIG?

To ord. Så like, men med to forskjellige utfall.

VIL du…
– gå ned i vekt?
– redusere fettprosenten din?
– bli sterkere?
– løpe fortere?
– øke muskelmassen din?
– forbedre helsen din?

Er ikke dette noe vi alle vil? Hvis du svarer nei på alle disse punktene, så tror jeg at du lyver. Jeg vet ikke om jeg føler behovet for å gå ned i vekt, men jeg vil redusere fettprosenten. Jeg har også lyst til å bli sterkere, og selvfølgelig har jeg lyst til å øke muskelmassen! Veldig mange jeg snakker med sier at de vil gå ned i vekt. Og bli sterkere. Det er fint! Kjempefint! Men så kommer vi over til neste punkt…

Er du VILLIG til å gjøre det som skal til for at du…
– faktisk går ned i vekt?
– reduserer fettprosenten din?
– blir sterkere?
– løper fortere?
– øker muskelmassen din?
– forbedrer helsen din?

Klarer du å si nei til det store saftige sjokoladekakestykket som blir tilbudt deg i lunsjen på jobb i morgen, siden Klara på kontoret nederst i gangen fyller 50 år? Prioriterer du den planlagte treningsøkta fredag ettermiddag sånn at du kommer litt senere enn de andre på lønningspilsen? Løper du det siste intervalldraget, selv om det betyr at du går glipp av de første 10 minuttene av Hotel Cæsar? Velger du å bruke noen ekstra kroner på gode proteinkilder fremfor en pakke nudler eller frossenpizza på tilbud til middag?

Jeg vil bare at du tenker litt på det. Spør deg selv neste gang du ønsker noe: Er jeg villig til å gjøre det som skal til for å nå målet mitt? Er jeg villig til å gjøre endringer?

Det er faktisk du som bestemmer. Det er ditt valg! Velger DU, eller lar du de rundt deg, som er verdensmestere i å synes både det ene og det andre, bestemme?

ENDELIG – Hello G.I. Jane ^^

I sommer en gang satte jeg meg som et lite mål at jeg skulle lære meg push-ups på en arm. Oppi mange andre målsettinger av litt større kaliber, som for eksempel halvmaraton og bodyfitnessdebut til våren, og nå sist det der med pull-upsene, så har det kommet litt i skyggen. Jeg vil faktisk gå så lagt som å si at jeg egentlig hadde glemt det litt bort.

Første gangen jeg så filmen om G.I. Jane med Demi Moore i hovedrollen var jeg selv i militæret, og syntes scenene der hun trener alene var helt sinnssykt rå. Push-ups på en arm liksom. Det var, der og da, helt umenneskelig bra til dame å være. Umenneskelig? Hahaha, ikke nå lenger.

For etter en sykt bra økt i dag, med HIPP HURRA 6 PULL-UPS, fikk jeg spørsmålet om jeg greide push-ups på en arm nå. Uuups. Men så måtte jeg prøve da. Og det var lett. LETT! Say hello to G.I. Jane. JA – jeg er veldig fornøyd med økta i dag. Mihihiii:)

Men tror dere jeg hadde batteri i kamera da jeg skulle filme da? Nehei. Så det får bli en annen gang. Har jo ikke laget noen filmer til denne bloggen enda heller, så det er kanskje på tide snart?

Imens kan du se på G.I. Jane 😀

Nytt mål i sikte!

Nå har jeg gjennomført halvmaraton, og da er det et nytt mål som ligger å lurer i det fjerne… Det har jo ligget der en liten stund, men jeg gleder meg til å kunne sette fullt fokus på det nå fremover.

Som Sondre sier: «Når du har nådd et mål må du sette deg et nytt mål med en gang! Man kan aldri være fornøyd, for da kommer man seg ikke videre».

Om 202 dager fra nå er planen min å stå på scenen under Sandefjord Open, og om 208 dager er det Oslo Grand Prix på Sentrum Scene. Nå gleder jeg meg til flere og bedre styrketreningsøkter, og forhåpentligvis enda mer framgang i tillegg til å se at flere og flere detaljer på kroppen dukker opp under huden:) Det er noe som lurer under der… Spennende!

Disse jentene har vært en kjempemotivasjon for å ta valget om å satse. De fikk gode resultater under Stavanger Open i helgen, og jeg gleder meg bare mer og mer til å se dem live under årets NM i Oslo neste lørdag.

Ukens treningsplan… Kommer! Jeg venter på en tilbakemelding fra coachen angående styrketreningen, så noen små justeringer fra den foreløpige planen blir det sikkert. Så tror jeg kanskje at det er en liten spisedag i sikte… Det lover godt for lørdagskveldens planer:)