Ja da… Så sitter jeg her da. Om 3 dager er jeg på vei til Stavanger, og om 4 dager står jeg sannsynligvis brun og fin på scena i min nye bikini. Det føles fortsatt helt fjernt. Veldig surrealistisk. Det har vel ikke helt gått opp for meg at jeg faktisk har kommet hit.
For selv om jeg ikke er den som har trent de lengste øktene, løftet de tyngste vektene og hatt kvalmende store mengder cardio på denne dietten, så har jeg jobbet hardt for å komme der jeg er i dag – spesielt den mentale biten. Jeg har gjort det på mine egne premisser, med fantastisk god hjelp og innspill fra Arve de siste ukene. Arve vet veldig godt hva mine premisser er, så selv om jeg la «alt» av diett i hans hender for noen uker siden, føles det fortsatt som mitt.
Derfor har jeg endt opp på et helt annet sted enn der jeg var på samme tid i fjor. En kropp som hverken ble varm eller kald, et blikk som ikke catchet noen ting… «Dette er ikke noe liv. Dette kalles overlevelse», sa jeg. Denne gangen lever jeg i aller høyeste grad! I går hadde jeg den siste tunge treningsdagen før Stavanger Open nå på lørdag. Jeg trente bein på formiddagen, og kjørte siste sett med knebøy med 80 kg på stanga. Det ble bare 4 reps, men siden jeg ikke løfter med belte var det greit å stoppe der i forhold til ryggen. Beina hadde greid flere. 80 kg er kanskje ikke så mye, men om noen hadde bedt meg gjøre det samme uka før Norway Open i fjor, hadde jeg nok besvimt bare ved tanken. I går kveld hadde jeg min egen Step&Styrke gruppetime. Jeg kjente det lugga litt i ankelen, så det er greit at det ikke er noen flere timer før helgen, men timen gikk veldig bra. I fjor? GLEM DET! Da gikk nervesignalene mine så tregt at jeg hadde problemer med å gjøre ting i takt til musikk.
Det som reddet meg i år var to samtaler med Lin. Jeg fikk ryddet opp litt i mitt eget hode og satt en verdi på meg selv. Lin har sydd bikinien min denne gangen, og jeg har fått hjelp av en tidligere kollega og venninne til å pynte den. Dette gjør det bare enda mer til mitt. I dag skal jeg få farget håret mitt hos Tina H på Headmasters Olavskvartalet. Hun ordnet også håret mitt i fjor, og det er så godt å få hjelp av noen som virkelig har en passion for hår og styling, og som tar seg tid til å vise deg alt du trenger for å ordne håret ditt fint og kult, og litt annerledes enn det alle andre har. Jeg gleder meg til vi skal jobbe sammen om bilder til årets frisør helgen etter NM. Arve skal ta bildene. Det blir som i fjor, bare enda bedre. Dreamteam! I morgen skal jeg tilbake til Tonje på Axis, for obligatorisk voksing og en siste behandling. Også hun lidenskapelig engasjert i det hun gjør og en medmenneskelighet man ikke tar for gitt.
Så Lin, Tina, Arve og Tonje. Dette er min første offisielle takk til dere denne runden!
Så bortsett fra å pakke, skal jeg bruke disse dagene på å slappe av, kose meg og gjennomføre noen lette treningsøkter på overkroppen i tillegg til det ovennevnte. Hvor god formen blir til lørdag? Vi får se! Men det skjer mye på en uke nå om dagen, så til NM, hvor det faktisk er 2,5 uke igjen, kan endringene være enorme! Jeg er litt spent, men mest av alt så bare gleder jeg meg helt sykt mye. Det får gå som det går, tenker jeg. Det viktigste er at jeg føler meg så utrolig bra mentalt, jeg stortrives i min egen kropp i motsetning til tidligere, hvor jeg virkelig ikke har likt å være i konkurranseform. Jeg har hatet å dusje, for jeg har ikke likt å ta på meg selv. Nå er det helt greit, og alt føles veldig bra og veldig riktig. Veldig meg.
Avslutter innlegget med et par mimrebilder:) Det til venstre er fra min første konkurranse i Fredrikstad Open våren 2012, det siste er snart et år gammelt, fra NM høsten 2012. Hvordan det kommer til å se ut denne gangen? Det får dere snart vite!
Regner med jeg kommer med en liten oppdatering eller to før helgen – fram til da skal jeg bare cruise inn formen så godt jeg bare klarer. Jeg har jo tross alt ferie:)
Miss Mowmow 