Hei alle sammen:) Nå er det ganske lenge siden jeg postet et innlegg i den litt mer poersonlige kategorien… Konsekvensen av det blir jo selvfølgelig en veldig lang oppsummering – velg selv om du vil lese, eller bare vente på de mer hverdagslige innleggene som kommer etter hvert:)
Det er ikke akkurat noen hemmelighet (og har heller aldri vært det), men jeg har jo, som sikker mange sikkert har skjønt av seg selv, bestemt meg for å ikke konkurrere denne våren. Eller dette året. Kanskje neste år? Kanskje om to år? Kanskje aldri? Jeg vet ikke. Og jeg vil ikke vite det heller. Ikke akkurat nå.
Jeg startet aldri på diett. Eller det vil si, jeg fikk en diett, men jeg skjønte fort nok at jeg ikke var, og selvfølgelig fortsatt ikke er, «frisk» nok i hodet til å gjøre dette igjen akkurat nå. Jeg kunne, og kan ikke, finne en eneste god grunn til å konkurrere igjen akkurat nå, men jeg har veldig, veldig mange grunner til å la være. Det er litt vanskelig å forklare… Jeg har ingenting å skjule, men jeg vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne hen. Jeg tror jeg kunne skrevet en bok!
Det er selvfølgelig litt mer komplekst enn som så, men på diett så er det innmari mange følelser som knyttes opp mot mat, og for meg som egentlig aldri har hatt et spesielt komplisert forhold til hverken mat eller kropp eller vekt før denne fitnessbonanzaen, er dette noe som jeg skjønner vil ta litt tid å «komme over». Det er noen dager innimellom som er – hva skal jeg si – ikke hverken vanskelige eller tøffe, men bare litt… mind-out-of-control. Noen dager føler jeg meg skikkelig dritt, andre dager føler jeg meg helt fantastisk. Men sånn har vel alle det? Og sånn tror jeg egentlig at jeg hadde det før også..? Det er bare det at jeg ikke har så god kontroll på den dårlige følelsen, og det er ikke alltid jeg husker på at det går over;)
Men stort sett, så har jeg det veldig fint. Det går bedre og bedre. Det er et ord som ligger langt frem i hodet, og det er aksept. Det å akseptere at ting er som de er. At fitnessen har gjort noe med meg, både fysisk og mentalt. På godt og vondt. Man kan ikke få alt. I alle fall ikke på en gang. Jeg kan for eksempel ikke ha både rund rumpe og smal midje. Når midja mi begynner å nærme seg smal, så er rumpa flat for lenge siden. Men hva har det å si, da? Jeg har aldri tenkt så mye på det før, og jeg mener å huske at jeg hadde det ganske bra da. En flat mage har aldri motivert meg til å trene og spise sunt. Det som gjorde at jeg for noen år siden begynte å prioritere tunge knebøy minst en gang i uka var et veldig vondt og slitent kne. Tung beintrening gjorde at jeg ikke hadde vondt, og jeg kunne kjøre snowboard. Og siden jeg ble sterkere, ble jo kjøringen mye morsommere også!
Jeg føler meg ikke spesielt hverken det ene eller det andre akkurat nå. Jeg føler meg stort sett ganske vanlig. Jeg har sluttet å veie meg, for jeg bryr meg ikke om hva jeg veier. Så lenge jeg kan løpe og det føles OK, så er det greit for meg. Jeg trener ganske likt det jeg har gjort de siste årene, men jeg har en del tanker rundt akkurat det… Basert på erfaring vet jeg at det er en viss fare for at resultatet av denne treningen blir mer muskelmasse. Og det vet jeg ærlig talt ikke om jeg har så veldig lyst på… Men samtidig så er det så utrolig gøy å trene for tiden! Og jeg kjenner at nå, nå kan jeg bli skikkelig sterk, om jeg bare går inn for det! Følelsen av å klemme ut den siste ekstra repetisjonen med en vekt du egentlig ikke hadde tenkt å trene med en gang… (Mulig denne må ta litt av skylda:) Den er det ingenting som kan erstatte. Jeg er litt avhengig… Samtidig så kunne det vært gøy å løpe litt mer igjen, men jeg trenger jo ikke bestemme meg for noen ting i dag så da gjør jeg litt som jeg har lyst til! Det er selvfølgelig en sannhet med noen små modifikasjoner, for jeg er jo vant til å planlegge treningen en stund framover i forhold til jobb og andre ting, men jeg er i alle fall flinkere til å tørre å ta en dag fri hvis jeg er litt sliten, og heller trene selv om jeg har planlagt fri hvis det føles mer riktig.
Og. Så har jeg fått litt nok av det fitnesshysteriet som er nå… Det er, etter min mening, alt for feil fokus på hva fitness er og, igjen, etter min mening, bør være. Før bikinifitness ble arrangert for første gang i 2012 var det ei helt vanlig jente jeg kjenner veldig godt, som etter å ha sett en YouTube-video av denne nye grenen slang ut av seg (på trøndersk så klart): «Nåh. De dær kainn jo æ å gjør. De e jo bare å slutt å spis!». Og det ser jo, dessverre, litt sånn ut. På langt nær fra alle, men noen. Jeg trente, jeg. Og så var det noen andre som foreslo at nettopp derfor burde jeg stille. Jeg visste knapt hva fitness var. Det var før instagram. Men jeg elsker å stå på en scene, jeg elsker hår og make up, og jeg elsker høyhælte sko. Så da funka sikkert det, og overraskende nok gikk det relarivt greit å gi avkall på rødvin og sjokolade en stund også. (Det tar jeg igjen nå – totally different story!)
Så hva skjer egentlig nå? Jeg trener som før, jeg bare nyter det enda mer! Jeg spiser stort sett ganske bra mat, men helt sikkert litt for mye innimellom. Det er et lite tomrom i forhold til det å ha et så altoppslukende mål. Akkurat nå er det tomrommet overfylt av stillingen som Personelloffiser i HV og jobben det medfører i forkant av øvelsen som er i midten av mars (Dette g som også var en god grunn til å legge konkurranseplanene på hylla denne sesongen). Når den øvelsen er ferdig, nærmer det seg april, påske og en forhåpentligvis fantastisk vår og påfølgende sommer. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg ser fram til det!
Man kan si og tenke hva man vil. For meg er det omtrent akkurat sånn som jeg har det nå som er fitness for meg. Det å ha lyst til å dra på trening før resten av verden har stått opp, eller en lørdag kveld for den saks skyld, selv om man ikke «må». Det å fortsette å i hovedsak spise den maten jeg vet at kroppen min fungerer best på, sånn som jeg også gjorde den gangen for lenge siden, på den andre siden av fitnessfjellet. Jeg trenger ingen sixpack, jeg trenger ingen synlige blodårer, jeg trenger bare å ha det bra. Jeg VIL ha et overskudd, jeg vil ha masse energi, og jeg vil bare være glad og le hele tiden.
Nå skal jeg stoppe her, men om det er noe du lurer på må du mer enn gjerne legge igjen en kommentar;) For bloggen stopper ikke, men det vil nok bli litt sporadisk frem til slutten av mars fordi jeg har litt andre ting å fokusere på akkurat nå.
Ønsker dere alle en fin dag! Stor, varm klem fra meg! ♥